Sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen beskriver Hormuzstredet som et kritisk «chokepoint» i verdensøkonomien.
Det er ikke først og fremst ideologi eller politikk som nå driver utviklingen, men helt konkrete fysiske flaskehalser i verdenshandelen.
– Nå dreier det seg om ren fysikk. Rundt 20 prosent av verdens olje og LNG går gjennom der. I tillegg kommer kunstgjødsel, helium og en rekke andre innsatsfaktorer som industrien er avhengig av.
Han peker i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness på at Iran i praksis har fått en strategisk maktposisjon som få tidligere har tatt helt innover seg. Geografien gjør det vanskelig å beskytte trafikken, og dermed blir hele verdensøkonomien sårbar.
– Du kan fort miste 10 prosent av verdens olje på kort sikt. Det er et massivt negativt tilbudssjokk. Da begynner vi å nærme oss scenarioer som kan utløse en global krise.
Dette er ikke vanlig inflasjon
Et sentralt poeng for Andreassen er at dagens situasjon ofte misforstås i den økonomiske debatten. Han mener mange politikere og kommentatorer behandler dette som om det var en vanlig inflasjonsoppgang.
– Dette er en reell prisøkning fordi varer blir borte. Det er mangel på energi. Da hjelper det ikke å heve renta. Det gjør bare situasjonen verre.
Han understreker at dette er et klassisk tilbudssjokk, hvor produksjon og tilgang faller, samtidig som prisene presses opp. Tradisjonelle pengepolitiske virkemidler kan da virke mot sin hensikt.
– Det er som å dytte folk ut i kulda etter at de har tisset på seg.
Norges Bank risikerer å gjøre en allerede krevende økonomisk situasjon betydelig verre. Andreassen retter skarp kritikk mot sentralbankens håndtering av det pågående energisjokket.
I en situasjon preget av geopolitisk uro, mulig stenging av Hormuzstredet og kraftige økninger i energipriser, mener han Norges Bank bommer på selve diagnosegrunnlaget.
– Når du får et negativt tilbudssjokk, skal du være forsiktig. Du skal ikke være hyperaktiv. Du vet ikke hvordan dette utvikler seg.
Feil type inflasjon
Kjernen i kritikken handler om hva slags inflasjon Norge nå står overfor. Ifølge Andreassen behandles situasjonen som om den skyldes for høy etterspørsel, mens realiteten er det motsatte.
– Dette er en reell prisøkning fordi varer blir borte. Det er mangel på energi. Det er ikke etterspørselen som driver dette.
Når energitilgangen faller, presses prisene opp samtidig som aktiviteten i økonomien svekkes. I en slik situasjon mener han tradisjonelle rentehevinger ikke bare er ineffektive – de kan være direkte skadelige.
– Da hjelper det ikke å heve renta. Det gjør bare situasjonen verre.
Han illustrerer poenget med et konkret bilde:
– Det er som å dytte folk ut i kulda etter at de har tisset på seg.
En uforståelig rentebane
Andreassen stiller seg også undrende til Norges Banks egne prognoser for renteutviklingen. Ifølge ham fremstår rentebanen som inkonsekvent og lite gjennomtenkt.
– Jeg har aldri sett en sånn rentebane. Først skal vi kvele folk, og så skal vi redde dem etterpå.
Han viser til at sentralbanken både signaliserer rentehevinger på kort sikt og betydelige kutt lengre frem i tid. For Andreassen gir dette liten mening i lys av den usikkerheten økonomien nå står i.
– I løpet av 12–18 måneder skal renta først opp og så rett ned igjen. Hva slags analyse ligger bak det?
Stor usikkerhet – liten ydmykhet
En viktig del av kritikken handler om hvordan Norges Bank forholder seg til usikkerhet. Andreassen mener sentralbanken opptrer med for stor grad av sikkerhet i en situasjon der fremtiden er høyst uklar.
– Når Jerome Powell i USA sier at «vi vet ingenting» og gjentar det flere ganger, mens Norges Bank opptrer som om de har full kontroll – da er det noe som ikke stemmer.
Han peker på at selv verdens mektigste sentralbank erkjenner hvor vanskelig situasjonen er å analysere, mens Norges Bank fremstår mer bastante i sine vurderinger.
– Sjelden har det vært så stor usikkerhet som nå. Da bør man være forsiktig med bastante konklusjoner.
Bør sitte stille i båten
Ifølge Andreassen burde Norges Bank i stedet valgt en mer avventende strategi. I møte med et tilbudssjokk og høy geopolitisk risiko mener han det viktigste er å unngå å gjøre situasjonen verre.
– Når det er krig, når det er pandemi, når det er så stor usikkerhet – da skal du ta det med ro.
Han understreker at pengepolitikken i slike situasjoner bør være stabiliserende, ikke forsterkende.
– Du skal ikke ta store veddemål på hvordan dette går. Du vet rett og slett ikke.
Risiko for å forsterke nedgangen
Konsekvensen av feil pengepolitikk kan bli betydelig, advarer han. Hvis Norges Bank strammer til i en økonomi som allerede svekkes av høyere energipriser, kan det forsterke nedgangen.
– Dette er allerede en situasjon der husholdninger og bedrifter får dårligere råd. Da risikerer du å presse økonomien enda mer ned.
Han peker på at effekten kan bli lavere aktivitet, høyere ledighet og økt press på sårbare sektorer som bygg og anlegg.
– Det siste du trenger da, er å gjøre finansieringen dyrere i tillegg.
Tror de vil snu
Til tross for den harde kritikken tror Andreassen likevel at Norges Bank til slutt vil justere kursen.
– Dette er flinke folk. Jeg tror de kommer til sans og samling.
Han mener det er sannsynlig at sentralbanken vil bruke noe tid på å revurdere situasjonen etter hvert som konsekvensene av energisjokket blir tydeligere.
– Når de ser hvordan dette faktisk slår ut, vil de forstå at dette ikke er en vanlig inflasjonsoppgang.
Inntil da mener han risikoen er reell:
– Problemet er at de rekker å gjøre skade før de snur.