Kvinneandelen blant jegere har doblet seg på 25 år. Samtidig viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at stadig flere nordmenn står registrert som jegere – uten at flere faktisk jakter.
Ved utgangen av jaktåret 2025–2026 var 558 500 personer registrert i Jegerregisteret, ifølge SSB. Det er en økning på rundt 193 000 personer siden begynnelsen av 2000-tallet.
Over en halv million registrert – men aktiviteten står stille
Veksten siden begynnelsen av 2000-tallet tilsvarer en økning på rundt 53 prosent, og har vært jevn gjennom hele perioden. Det er nå registrert flere jegere enn noen gang.
Veksten i jegerregisteret er også klart sterkere enn befolkningsveksten. Mens Norges befolkning har økt med 23,9 prosent siden 2000, har antallet registrerte jegere økt med 52,8 prosent. Antallet registrerte jegere har økt mer enn dobbelt så raskt som befolkningen.
Fra tidlig på 2000-tallet til i dag har andelen av befolkningen som står registrert som jegere økt fra 8,2 til 10,1 prosent.
Samtidig har utviklingen i faktisk jakt stått stille.
For å kunne jakte må jegere betale jegeravgift, og i 2025–2026 gjaldt det 184 750 personer, ifølge SSB-tallene. Det er omtrent på samme nivå som for 25 år siden. Dermed har utviklingen gått i to retninger samtidig: langt flere står registrert som jegere, men like mange deltar i jakten.
Tidlig på 2000-tallet var forskjellen langt mindre. I praksis betyr det at en stadig større andel av jegerregisteret består av personer som ikke er aktive jegere.
Kvinneandelen øker – men fortsatt lav blant aktive
Parallelt med det ækende gapet mellom registrerte og aktive jegere, har også sammensetningen av jegerne endret seg betydelig. Om lag 10 prosent av hele befolkningen står registrert som jegere, men bare rundt 3 prosent betaler jegeravgift og kan faktisk jakte.
Andelen er klart høyere blant menn enn kvinner: Rundt 17 prosent av menn er registrert som jegere, mot litt over 3 prosent av kvinnene. Når det gjelder aktive jegere, betaler rundt 7 prosent av menn og under 1 prosent av kvinner jegeravgift.
Samtidig er 17 prosent av de registrerte jegerne nå kvinner, mot rundt 8 prosent for 25 år siden. Også blant dem som faktisk jakter har kvinneandelen økt, fra rundt 5 prosent til om lag 10 prosent.
Utviklingen er dermed tydelig, men nivået er fortsatt lavere blant aktive jegere enn i registeret som helhet.
Rekrutteringen peker i samme retning. I løpet av jaktåret 2025–2026 tok 12 170 personer jegerprøven, som er en økning på 11 prosent fra året før. Blant disse var 26 prosent kvinner. Det betyr at nye kull jegere har en betydelig høyere kvinneandel enn totalen i dag, noe som over tid trekker kvinneandelen videre opp.
Les også: Aktor krever fengsel for Isak Dreyer i bjørnesak
Dette er hvor det jaktes mest
Det er samtidig store geografiske forskjeller i hvor aktiv jakten faktisk er.
Trøndelag har flest registrerte jegere, med 76 700 personer, men bare rundt en tredjedel av disse betalte jegeravgift. I Finnmark er aktivitetsnivået høyere, med 16 prosent av mennene og 3 prosent av kvinnene som betalte avgiften i 2025–2026.
På landsbasis betalte 7 prosent av mennene og under 1 prosent av kvinnene jegeravgift.
Jegerregisteret inkluderer også utenlandske jegere. I 2025–2026 betalte litt over 1 590 utenlandske jegere avgift. Omtrent halvparten kom fra Sverige og Danmark, men totalt var 36 nasjonaliteter representert.
Tallene tegner dermed et tydelig bilde: rekrutteringen er stabil, kvinneandelen øker og flere enn noen gang står registrert som jegere. Likevel har ikke dette ført til flere aktive jegere, og resultatet er et stadig større jegerregister uten tilsvarende vekst i faktisk jaktaktivitet.