Unge, enslige og barnefamilier med små barn bærer en stadig større del av byrden når rentene stiger i Norge, ifølge en analyse av gjeldsutviklingen. Det skriver Aftenposten.

Samtidig viser utviklingen at belastningen er skjevt fordelt geografisk: Oslo skiller seg ut som området med høyest gjeldsnivå, der en betydelig andel av husholdningene har svært høy gjeld i forhold til inntekt.

Unge og barnefamilier rammes hardest

Bakgrunnen er en kraftig økning i gjeld de siste to tiårene. Særlig par med små barn og unge i etableringsfasen har fått langt høyere lånebelastning enn tidligere. Dermed treffer renteøkninger disse gruppene hardere enn før, mens eldre i større grad står uten gjeld.

– Vi må se overordnet på pengepolitikken for unge og barnefamilier. Det er en betydelig bivirkning av rentehevinger, og dette viser hvor utsatte barnefamilier er, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.

Endringene i hvem som har mest gjeld, kan også svekke effekten av rentevåpenet. Når en større del av befolkningen har lite eller ingen gjeld, påvirkes ikke forbruket deres i samme grad av renteøkninger.

Samtidig kan en aldrende befolkning forsterke skjevheten. Eldre med oppsparte midler kan i noen tilfeller tjene på høyere renter, mens yngre husholdninger må stramme inn forbruket kraftig.

– Det man mangler i fremtiden, er arbeidskraft. Sånn sett er rentediskusjonen det mest meningsløse oppe i det hele, sier Andreassen.