Iran sliter med å eksportere råolje som følge av den amerikanske marineblokaden i Hormuzstredet. Nå tar myndighetene i bruk gamle supertankere for å lagre overskuddsolje som ikke kommer ut av landet.

Det viktigste knutepunktet for iransk oljeeksport, Kharg Island, nærmer seg full kapasitet. Øya håndterer rundt 90 prosent av Irans oljeeksport, men har begrenset lagringsplass på land – anslått til mellom 20 og 30 millioner fat. Med fortsatt produksjon og få tankere som slipper gjennom blokaden, fylles lagrene raskt opp.

Bruker 30 år gammel supertanker

For å avlaste presset har Iran hentet frem den gamle VLCC-tankeren NASHA, bygget i 1996, som nå brukes som flytende lager. Skipet har ligget ubrukt i flere år, men er nå satt i drift igjen med kapasitet til rundt 2 millioner fat olje.

Ifølge maritime analyser tok reisen til Kharg Island betydelig lengre tid enn normalt – trolig fordi skipet enten ble slept eller beveget seg svært sakte.

Flere «spøkelsesskip» i beredskap

Maritime etterretningsmiljøer melder at Iran fortsatt har en rekke tomme supertankere tilgjengelig i regionen. Totalt skal rundt 19 VLCC-er kunne tas i bruk som flytende lagring, og minst én annen aldrende tanker er allerede hentet ut av opplag.

Flere av skipene ligger nå ankret i området, klare til å fungere som midlertidige lagre dersom situasjonen forverrer seg ytterligere.

Risiko for produksjonsstans

Den amerikanske blokaden, som ble innført i midten av april, har ført til at flere tankskip er blitt sendt tilbake til Iran. Samtidig har trafikken gjennom Hormuzstredet falt kraftig.

Dersom lagringskapasiteten fylles helt opp, risikerer Iran å måtte stanse oljeproduksjonen. Det kan i verste fall føre til varige skader på oljereservoarene.

Tegn på presset økonomi

Bruken av gamle tankskip som flytende lagre beskrives av analytikere som et tegn på økende press på Irans oljeøkonomi. Samtidig har landet tidligere vist evne til å håndtere sanksjoner og logistikkutfordringer gjennom improviserte løsninger.

Hvor lenge Iran kan opprettholde dagens produksjonsnivå, avhenger nå av hvor effektivt landet klarer å utnytte både landbasert lagring og de flytende «nødløsningene» til havs.