Flere ektepar tok første formelle steg mot skilsmisse i 2025. SSB registrerte 9.772 separasjoner i fjor – det høyeste tallet siden 2020. Samtidig viser tallene en større endring i norsk familieliv: Skilsmissen har flyttet seg oppover i alder.
Blant kvinner i starten av 50-årene er skilsmisseraten mer enn tredoblet siden 1981.
Flere tok ut separasjon i 2025
I 2025 ble det registrert 9.772 separasjoner i Norge. Det er 432 flere enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Økningen tilsvarer 4,6 prosent fra 2024 til 2025.
Også antallet skilsmisser økte. I 2025 ble det registrert 8.583 skilsmisser, mot 8.474 året før. Dermed økte både ekteskap, skilsmisser og separasjoner i fjor.
Ifølge SSB-rådgiver Karstein Sørlien økte alle tre hovedkategoriene i 2025, samtidig som nivåene fortsatt er lavere enn for 20 år siden. Han peker på at senere etablering og at ekteskapet ikke står like sterkt som før, preger utviklingen over tid.
SSB peker på at økningen var særlig markant for separasjoner, som økte med 4,6 prosent fra året før.
Høyeste separasjonstall siden 2020
Separasjonstallene i 2025 er de høyeste siden 2020. I første koronaår ble det registrert 10.115 separasjoner. Deretter falt tallet til 9.097 i 2021 og 9.062 i 2022, før det igjen begynte å stige.
I 2023 var det 9.224 separasjoner. I 2024 var det 9.340. I 2025 var tallet altså oppe i 9.772.
Det er imidlertid ikke en historisk topp. På 2000-tallet var separasjonstallene klart høyere, med over 13.000 registrerte separasjoner i toppåret 2004.
Men etter flere år med lavere nivå er utviklingen likevel tydelig: Flere ektepar tar nå det formelle første steget mot skilsmisse.
Og det skjer særlig på bestemte tider av året.
SSB skriver at januar var måneden med flest registrerte separasjoner i 2025. Da tok 959 par ut separasjon. Deretter fulgte september og oktober, med henholdsvis 957 og 934 separasjoner.
Færrest separasjoner ble registrert i desember. Da tok 641 par ut separasjon.
Mønsteret er ikke nytt. Ifølge SSB er det ikke uvanlig at separasjonstallene er høyest tidlig på året og om høsten, mens desember over tid har vært måneden med færrest separasjoner.
SSB peker på at mange trolig ønsker å unngå store endringer i familiesituasjonen rundt julehøytiden, og at desember derfor ofte har færrest separasjoner.
Med andre ord: Mange venter til etter jul.
Så kommer januar.
Les også: Ekteskap kvinner imellom går oftest dukken
Skilsmissen har blitt eldre
Den mest interessante utviklingen ligger likevel ikke bare i hvor mange som går fra hverandre. Den ligger i hvem som gjør det – og når i livet det skjer.
SSBs tall viser at skilsmisseratene for de eldste aldersgruppene har økt betydelig siden begynnelsen av 1980-tallet, selv om det samlede antallet skilsmisser er lavere enn i toppårene på 2000-tallet.
Blant kvinner i alderen 45–49 år har skilsmisseraten økt fra 6,1 per 1.000 gifte og separerte kvinner i 1981 til 15,4 i 2025.
Det er en økning på rundt 150 prosent.
Blant kvinner i alderen 50–54 år er økningen enda kraftigere. Der har skilsmisseraten steget fra 3,3 i 1981 til 11,1 i 2025. Det er mer enn en tredobling.
Også blant kvinner i alderen 55–59 år har raten økt kraftig, fra 2,1 til 7,4 per 1.000. For kvinner mellom 60 og 64 år har den økt fra 1,3 til 4,0.
Det betyr ikke nødvendigvis at norske samliv er blitt mer ustabile. Men bruddene kommer i en annen fase av livet. Kort sagt: Skilsmissen har flyttet seg oppover i alder.
Les også: Slik redder du forholdet: – Snakk sammen og ligg sammen
Før holdt flere sammen til barna flyttet ut
Ifølge SSB henger økningen blant de eldre aldersgruppene blant annet sammen med at nordmenn gifter seg og får barn senere. De peker på at mange holder familien samlet til barna skal flytte for seg selv, og at denne fasen derfor kommer ved høyere alder enn før.
Når folk gifter seg senere, får barn senere og etablerer familie senere, vil også eventuelle brudd komme senere. Det gamle livsløpet skyves fremover.
Før kunne en skilsmisse i 40-årene bety at man hadde vært gift lenge og hadde store barn. I dag kan samme livsfase komme senere, fordi hele etableringen starter senere.
Dermed blir ikke skilsmissestatistikken bare et mål på hvor mange som går fra hverandre. Den blir også et speilbilde av hvordan hele familielivet har flyttet seg.
Samtidig er det viktig å ikke overdrive 2025-tallene.
Selv om skilsmissene økte fra 2024 til 2025, ligger nivået fortsatt lavere enn på 2000-tallet. I 2025 ble det registrert 8.583 skilsmisser. Til sammenligning ble det registrert over 11.000 skilsmisser i 2004.
Det betyr at dagens skilsmissetall ikke er historisk høye.
De er imidlertid heller ikke så enkle å tolke som de kan se ut. For når færre gifter seg, og flere venter lenger med å gifte seg, kan antallet skilsmisser gå ned uten at samlivene nødvendigvis er blitt mer stabile.
Lavere skilsmissetall kan derfor også henge sammen med at færre er gift i utgangspunktet, og at flere samlivsbrudd skjer utenfor ekteskapsstatistikken.
Dette er et viktig poeng.
Skilsmissestatistikken måler brudd mellom ektefeller. Den fanger ikke opp alle samlivsbrudd blant samboere. Når samboerskap blir vanligere, og ekteskap i større grad kommer senere, kan færre skilsmisser derfor gi et skjevt bilde av hvor stabile norske parforhold faktisk er.
Et par som går fra hverandre etter ti år som samboere, blir ikke en skilsmisse i statistikken. Et par som først gifter seg etter mange år sammen, og deretter går fra hverandre i 50-årene, blir derimot registrert som en eldre skilsmisse.
Slik kan familielivet endre seg, uten at ett enkelt tall forteller hele historien.
Les også: Dysfunksjonelle forhold: Når taushet brukes som straff (+)
Bruddene kommer etter et lengre livsløp
Tallene peker dermed i samme retning som ekteskapsstatistikken: Det klassiske unge ekteskapet er svekket.
Men bruddene har ikke forsvunnet. De kommer bare oftere i en senere fase av livet – etter utdanning, bolig, barn, karriere og mange år som etablert familie.
For noen betyr det at ekteskapet varer lenger. For andre betyr det at bruddet først kommer når barna er større, økonomien er mer etablert, eller livet går inn i en ny fase.
Det gjør 2025-tallene mer interessante enn de først kan se ut. Ved første øyekast handler de om flere separasjoner og litt flere skilsmisser. Under overflaten handler de om et norsk familieliv der både etablering og oppløsning kommer senere enn før.
Det gamle familieløpet startet ofte med ekteskap. De nye SSB-tallene viser et annet bilde: Nordmenn etablerer seg senere, gifter seg senere – og når ekteskapene ryker, skjer det også oftere senere i livet.