Etter 20 år med norsk Taliban-dialog åpner regimet for familielov som legaliserer barne- og tvangsekteskap. Kjetil Rolness mener det avslører naiviteten i norsk utenrikspolitikk.

Talibans nye familielov i Afghanistan har utløst sterke reaksjoner. Ifølge Nettavisen åpner loven for at jenter helt ned i niårsalderen kan giftes bort. Loven skal også åpne for ekteskap mellom to mindreårige, dersom det arrangeres av fedre eller bestefedre.

Det får Kjetil Rolness til å rette kraftig kritikk mot Norges langvarige dialoglinje overfor Taliban.

Soria Moria som symbol

I en ny kommentar på Substack skriver Rolness at Norges 20 år lange dialog med Taliban nå bærer «stadig nye frukter», med henvisning til den nye familieloven. Han mener loven stiller Norges selvbilde som fredsnasjon og dialognasjon i et grelt lys.

– Vi hadde høyere tanker om talibanerne. De har tross alt fått tjue år med gratis voksenopplæring om likestilling og menneskerettigheter fra verdens beste lærere: Norske politikere og diplomater, skriver Rolness på Substack.

Rolness bruker særlig Taliban-besøket på Soria Moria i januar 2022 som eksempel.

Den gang forsvarte daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) kontakten med Taliban. I en kronikk publisert på regjeringen skrev hun at Afghanistan sto overfor en enorm humanitær katastrofe, at kvinners fremtid var truet, og at Norge derfor måtte snakke direkte med Taliban.

Huitfeldt skrev også at direkte kontakt var nødvendig for å formulere tydelige forventninger og bruke diplomati for å holde Taliban ansvarlig.

Rolness mener dette avslører en grunnleggende naivitet i norsk utenrikspolitikk. Han skriver at det i ettertid ikke først og fremst er Taliban som bør overraske, men det norske vertskapet.

– Støre-regjeringen trodde virkelig på et eventyr. Og fortsetter å gjøre det. Fordi det tjener vårt oppblåste selvbilde som fredsnasjon, konfliktløser og bistandsyter, skriver Rolness på Substack.

Taliban-besøket i januar 2022 ble arrangert på Soria Moria hotell i Oslo. Ifølge Sveriges Radio var besøket første gang Taliban-styret var på besøk i et vestlig land etter maktovertakelsen i Afghanistan i august 2021.

Taliban selv la heller ikke skjul på at besøket hadde verdi. Da Talibans utenriksminister Amir Khan Muttaqi møtte pressen utenfor Soria Moria, skrev VG at han mente Taliban hadde fått mye ut av møtene. VG-saken hadde tittelen: «Å komme til Norge er en seier i seg selv».

Rolness mener Norge dermed bidro til å gi Taliban internasjonal legitimitet, uten at regimet endret seg i norsk retning.

Les også: Derfor tapte Vesten i Afghanistan

20 år med samtaler

Rolness’ hovedpoeng er ikke bare at Soria Moria-besøket var feil. Han mener hele den norske dialoglinjen bygger på en misforståelse av hvem Taliban er.

På regjeringens egne nettsider heter det at Norge besluttet å søke kontakt med Taliban i 2006. Siden da har Norge ført en strukturert dialog om blant annet menneskerettigheter, kvinners deltakelse i samfunnslivet, humanitær tilgang og fred.

Etter Talibans maktovertakelse i 2021 har Norge fortsatt kontakt med regimet. UD skriver at dette ikke representerer en legitimering av Talibans maktovertakelse, og at det ikke forventes raske endringer. Alternativet er ifølge UD at Talibans «mangelfulle styring» utfordres i mindre grad.

Den formuleringen får Rolness til å reagere kraftig.

Han mener det er en absurd mild beskrivelse av et totalitært islamistregime, og skriver sarkastisk at Norge dermed har funnet ord for det politiske problemet i Afghanistan: «mangelfull styring».

Et hovedpoeng hos Rolness er uttrykket «ansvarliggjøre Taliban», som ble brukt om Norges linje etter maktovertakelsen.

Rolness mener begrepet avslører at norske myndigheter har lagt en norsk og vestlig forståelse av ansvar til grunn i møte med en islamistisk bevegelse som tenker helt annerledes.

Han skriver at Taliban ikke nødvendigvis knytter ansvar til FN-konvensjoner, liberale rettigheter eller kvinners autonomi, men til religiøs lydighet, sharia og det de selv anser som moralsk orden.

– Følgelig kan Taliban oppleve seg som dypt ansvarlige nettopp når de undertrykker kvinner. De har gjort landet sitt ansvarlig overfor den ene instansen som gjelder: Allah, skriver Rolness på Substack.

Ifølge Rolness er problemet ikke bare at norske myndigheter ikke forstår Taliban, men at de ikke forstår at de ikke forstår.

Han mener norske politikere og diplomater har opptrådt som om folkevalgte sosialdemokrater og religiøse revolusjonære med et hellig mandat egentlig befinner seg i samme moralske univers.

Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking

Kvinners situasjon ble verre

Samtidig har kvinners rettigheter i Afghanistan blitt kraftig innskrenket siden Taliban tok makten i 2021.

I desember 2022 meldte VG at Taliban nektet kvinner høyere utdanning. I 2024 omtalte El País en Taliban-lov som blant annet forbød kvinners stemmer i offentlige rom.

Rolness mener utviklingen viser at dialoglinjen ikke har moderert Taliban, men tvert imot har fortsatt mens situasjonen for kvinner og jenter er blitt verre.

Han peker også på at Norge brukte store summer på Afghanistan i årene før Talibans maktovertakelse. Panorama Nyheter har omtalt Afghanistan-utvalgets rapport og skrevet at Norge ga 20 milliarder kroner i bistand til Afghanistan mellom 2001 og 2021. Mer enn 830 millioner kroner gikk til det afghanske politiet.

I 2025 la Afghanistanutvalget frem rapporten Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021. Utvalget skrev at Talibans maktovertakelse i august 2021 innebar et nederlag for et 20 år langt internasjonalt og norsk engasjement i Afghanistan. I det store bildet påvirket ikke Norges innsats utfallet av konflikten, ifølge utvalget.

Rolness mener Afghanistan-nederlaget burde ført til langt mer grunnleggende selvkritikk i norsk utenrikspolitikk.

Samtidig har andre, blant dem Afghanistankomiteen, forsvart dialog som nødvendig, men også advart om at kontakt med Taliban kan gi legitimitet, tid og anerkjennelse til et regime uten reell vilje til å endre seg. For Rolness er likevel den nye familieloven et nytt eksempel på at Norge har overvurdert sin egen evne til å påvirke Taliban.

Les også: 8 av 10 unge kvinner i Afghanistan utestengt fra utdanning og jobb

Etter nesten 20 år med norsk dialog står Afghanistan igjen med et Taliban-regime som nekter jenter utdanning, begrenser kvinners bevegelsesfrihet og nå anklages for å legalisere barneekteskap.

For Rolness er det ikke bare et nederlag for afghanske kvinner, men for en norsk utenrikspolitisk idé: at de hardeste ideologiske regimene lar seg moderere av dialog alene.

Les også: Milliarder ut av Norge: Dette landet mottar mest penger