Barnevernet får flere bekymringsmeldinger, men flere meldinger legges bort og færre barn plasseres utenfor hjemmet. Bufdir sier utviklingen kan ha positive forklaringer – men åpner også for at sårbare barn ikke fanges opp tidlig nok.
I 2025 kom det 53.861 bekymringsmeldinger til barnevernet. Det er flere enn året før, og flere enn i 2023, viser nye tall fra SSB. Men økningen betyr ikke at flere saker går videre i systemet.
Flere bekymringsmeldinger, færre undersøkelser
I fjor ble 14.786 bekymringsmeldinger henlagt. Det er nær 1.200 flere enn året før. Over én av fire bekymringsmeldinger ble henlagt i fjor.
Stadig flere meldinger blir lagt bort, og færre undersøkelser startet.
Tallene gir dermed et sammensatt bilde av utviklingen i barnevernet. Flere melder fra om bekymring, men barnevernet starter ikke tilsvarende flere undersøkelser – og flere meldinger ender med henleggelse.
Også de mest inngripende tiltakene går ned. Ved utgangen av 2025 hadde 11.364 barn og unge plasseringstiltak. Det er over 1.000 færre enn to år tidligere, og betyr at antallet har falt med over åtte prosent på to år.
Plasseringstiltak kan blant annet innebære at barn bor utenfor hjemmet, for eksempel i fosterhjem eller institusjon.
Nedgangen betyr ikke at barnevernet samlet sett følger opp færre barn. Samlet sett er barnevernet fortsatt inne i livet til titusenvis av barn. I løpet av 2025 hadde 42.551 barn og unge barnevernstiltak, noe som er litt flere enn året før.
Les også: Tall fra barnevernet vekker reaksjoner
Bufdir: Kan skyldes både positive og negative forhold
iNyheter har spurt Bufdir om tallene kan tyde på at barnevernet i større grad siler ut meldinger som ikke bør gå videre, eller om det kan være en risiko for at flere bekymringer legges bort før de blir tilstrekkelig undersøkt.
Bufdir avviser at økningen i bekymringsmeldinger og nedgangen i barn med plasseringstiltak kan kobles direkte sammen.
– Årsakene til økning i meldinger og nedgang i barn med plasseringstiltak kan ikke sees direkte i sammenheng. Det ligger komplekse årsaksmekanismer til grunn for den statistiske utviklingen. Statistikken vi har tilgjengelig kan heller ikke skille mellom de to forklaringene du viser til.
Det sier divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir til iNyheter, og viser samtidig til flere mulige forklaringer på at færre barn får barnevernstiltak.
Noen av dem kan være positive: bedre tjenester rundt barn og foreldre, mer bruk av hjelp og avlastning fremfor omsorgsovertakelse, og færre barn som vokser opp i sårbare familier.
Men direktoratet peker også på mulige negative forklaringer. Nedgangen kan skyldes at barnevernet og andre tjenester ikke fanger opp de yngste barna tidlig nok, at sårbare barn og familier ikke får tiltakene de trenger, eller at svekket kommuneøkonomi gjør at kommunene først og fremst prioriterer barn med mer akutte behov.
Bufdir viser også til en mulig risiko for at mangel på fosterhjem kan påvirke vurderingene. Dersom barnevernet vet at det nesten ikke finnes fosterhjem å plassere et barn i, kan det gjøre det vanskeligere å starte en prosess om omsorgsovertakelse.
Les også: De ansatte i barnevernet er hovedsakelig miljøarbeidere og sosionomer, ikke fangevoktere
En sammensatt utvikling
Utviklingen peker derfor ikke mot ett enkelt svar.
Barnevernet får flere varsler, har noe høyere bemanning og følger fortsatt opp titusenvis av barn. Samtidig legges flere bekymringsmeldinger bort, færre undersøkelser startes og færre barn og unge er plassert utenfor hjemmet.
Færre plasseringer kan være et tegn på bedre hjelp til familiene før situasjonen blir akutt. Men det kan også bety at flere barn ikke fanges opp tidlig nok – eller at kommunene og fosterhjemssystemet ikke har kapasitet til å følge opp alle behov.
Les også: Jan Bøhler om Norge: – Barnevernet er blitt et forbryter-akademi (+)