SpaceX’ varslede børsnotering får DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen til å snakke om langt mer enn én aksje. I en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness beskriver han romfart, satellitter og Starlink som en mulig ny grunnmur under den digitale økonomien – og som en trussel mot gamle forretningsmodeller i telekom, fiber, forsvar og transport.
– Dette er en børsintroduksjon som savner sidestykker, sier Wickstrand Iversen.
Han er gjest hos Ole Asbjørn Ness i forbindelse med sin ferske bok Postkort fra fremtiden. Men samtalen starter et helt annet sted: Med SpaceX, Elon Musks romfartsselskap, og det Ness omtaler som tidenes største børsnotering.
Ness spør om dette er «det ultimate bobletegnet». SpaceX prises skyhøyt, visjonene er enorme, og i prospektet knyttes Elon Musks bonus blant annet til ambisjonen om å bygge en by på Mars med én million innbyggere.
Wickstrand Iversen mener SpaceX riktignok kan være dyrt priset, men at det ikke er tull.
– Hadde denne aksjen kommet ut på en verdivurdering på 200 milliarder dollar, hadde alle sagt at dette er et veldig godt kjøp. Det man er uenig om, er hvor dyrt det er, sier han.
SpaceX endret romfarten
For Wickstrand Iversen er det avgjørende å forstå hva SpaceX allerede har gjort.
Han peker på at satellittindustrien slik vi kjenner den i dag, neppe ville eksistert uten Elon Musk og SpaceX. Selskapet lyktes med noe mange tidligere lo av: Å gjenbruke den dyreste delen av rakettene.
– Det hadde ikke vært noen satellittindustri slik vi kjenner den i dag, hadde det ikke vært for at Elon Musk og SpaceX klarte å gjøre det som alle lo litt av, nemlig at han skulle klare å gjenbruke rakettproduksjonen, sier Wickstrand Iversen.
Da SpaceX i 2015–2016 lyktes med gjenbruk av raketter, falt kostnadene dramatisk. Wickstrand Iversen sier kostnaden per kilo opp i verdensrommet ble redusert med 80–90 prosent.
Det endret hele økonomien i romfarten. Plutselig ble det mulig å skyte opp satellitter i et omfang som tidligere var utenkelig.
Han minner om at selskapet en gang var nær konkurs. Etter mislykkede oppskytninger kom NASA inn med en kontrakt på 1,8 milliarder dollar. Den investeringen, mener han, har USA fått svært godt betalt for.
Fra «space economy» til økonomien
Wickstrand Iversen sammenligner dagens romøkonomi med internettøkonomien rundt årtusenskiftet.
Da internett kom, snakket man om «internettøkonomien» som om den var noe ved siden av den egentlige økonomien. I dag er internett en selvsagt del av økonomien.
Han mener det samme kan skje med verdensrommet.
– Når folk nå prater om verdensrommet, meg selv inkludert, så sier vi «space economy». Hvis dette går bra om 15 år, så har vi tatt bort den samme presiseringen som vi har tatt bort om internett, sier han.
Det er her SpaceX og Starlink kommer inn. Ifølge Wickstrand Iversen er Starlink i ferd med å gi stabil og billig bredbåndstilgang til mennesker som tidligere ikke har hatt det. Han snakker om to milliarder mennesker som kan kobles på den digitale økonomien.
– Dette er den infrastrukturen som binder oss kommunikasjonsmessig sammen, sier han.
Ness skyter inn at han selv har vurdert Starlink på hytta, etter å ha irritert seg over stadig høyere fiberregninger.
Det gir Wickstrand Iversen en inngang til et av samtalens mest konkrete poenger: Satellittbredbånd kan bli en direkte utfordrer til fiber- og telekombransjen.
En trussel mot fiber-monopolene
Wickstrand Iversen sier at mange fiberselskaper lenge har levd godt på lokale monopoler. Har et selskap først lagt fiber i en gate, er det sjelden andre kommer og legger en konkurrerende fiberkabel i samme gate.
Det har gitt prisingsmakt.
– Det har gjort at prisingsmodellen til mange fiberselskaper har vært at vi legger på 10 prosent pluss inflasjon hvert år, sier han.
Men så kommer Starlink.
– Så kommer plutselig en disrupsjon fra verdensrommet, sier Wickstrand Iversen.
Han mener Starlink ikke nødvendigvis vil erstatte all fiber. Store banker og tunge datastrømmer vil fortsatt trenge fiber. Men for vanlige sluttbrukere, hytter, fly, skip og steder uten god dekning, kan satellittbredbånd bli et reelt alternativ.
– Som en aksess, altså for å koble deg opp, sende, se på, prate med og så videre, så har dette en veldig god teknologi, sier han.
Ness beskriver hvordan fiberregningen hans har steget kraftig, og spør om dette betyr «Telenor, Telia, sayonara».
Wickstrand Iversen svarer mer forsiktig. Telenor og Telia er seriøse aktører, sier han, og de vil sikkert forsvare seg. Men han mener det er åpenbart at telekombransjen må forholde seg til en helt ny type konkurranse.
– Den store, slemme ulven fra verdensrommet begynner å leke i andedammen deres, sier han.
Mobildekning fra verdensrommet
Samtalen beveger seg videre til mobiltelefoni. Wickstrand Iversen trekker frem AST SpaceMobile som en mulig tung konkurrent til Starlink på taletjenester direkte til vanlige mobiltelefoner.
Han forklarer at Starlink er svært sterk på bredbånd, mens AST SpaceMobile har valgt en annen teknologisk modell, med svært store lavbanesatellitter. Målet er at vanlige 5G-telefoner skal kunne koble seg direkte til satellitt, uten spesialutstyr.
– I løpet av de neste tolv månedene kan vi sannsynligvis få tilbud om å prate helt vanlig med videooverføring gjennom denne kjempestore satellitten, sier han.
Ironien er at konkurrentene også er avhengige av SpaceX.
– SpaceX sender opp konkurrentenes satellitter også, sier Wickstrand Iversen.
For ham viser det hvor spesiell posisjon SpaceX kan få. Selskapet konkurrerer på noen områder, men kan samtidig bli den grunnleggende infrastrukturen andre aktører bruker for å komme seg opp i verdensrommet.
Frekvensbånd kan bli den nye knappe ressursen
Men Wickstrand Iversen understreker at utviklingen ikke er uten risiko. En av de største usikkerhetene er regulering.
Satellittkommunikasjon krever frekvensbånd. Dersom signalene ikke treffer riktig, kan de skape støy i andre frekvenser. Dette gjelder både sivile og militære systemer.
– Frekvensbånd blir kanskje den viktigste knappe ressursen innenfor den digitale økonomien, sier Wickstrand Iversen.
Han sammenligner med de store auksjonene for mobilfrekvenser for 25 år siden. Myndigheter kan igjen havne i en situasjon der de skal regulere eller auksjonere ut tilgang til en knapp digital ressurs.
For investorer skaper det usikkerhet.
– Vi finansfolk er veldig lite happy med sånne regulatoriske uklarheter, sier han.
Wickstrand Iversen ser også for seg at etablerte telekomselskaper vil forsøke å påvirke reguleringen. Han viser til at etablerte industrier ofte har sterk kontakt med myndigheter, både fordi de er store arbeidsgivere og fordi de representerer viktige skatteinntekter.
Når ny teknologi truer gamle forretningsmodeller, kommer motstanden ofte raskt.
– Det er tryggere å bevare og beskytte de som er veletablerte i dag, sier han.
Forsvar, droner og Ukraina
Romøkonomien handler heller ikke bare om bredbånd og mobiltelefoni. Wickstrand Iversen peker på at Ukraina-krigen har vist hvor tett satellitter og droner nå er knyttet til moderne forsvar.
– Den delen av modern defence som vi har sett utvikle seg i Ukraina, er en kombinasjon av droner og satellitt, sier han.
Det er en av grunnene til at Europa nå løfter satellitter frem som et strategisk område. Satellittinfrastruktur handler ikke lenger bare om TV-signaler, internett og kommunikasjon. Det handler om beredskap, suverenitet og militær evne.
Ifølge Wickstrand Iversen har det endret pengestrømmene inn i industrien. Tidligere var romfart en syklisk industri, avhengig av politiske prosjekter og presidenter som ville til månen. Nå kommer både private penger og offentlige sikkerhetspenger inn samtidig.
– Dermed går det fra å ha en syklisk industri til å ha en industri som i mange år fremover kommer til å ha strukturell vekst, sier han.
Norge har en posisjon
Wickstrand Iversen mener Norge har bedre forutsetninger i denne utviklingen enn mange er klar over.
Han trekker frem Kongsberg, Space Norway og KSAT. Sistnevnte beskriver han som verdensledende på jordstasjoner, altså stasjoner som tar imot og sender signaler til satellitter.
– KSAT er veldig gode på både å bygge og drifte jordstasjoner. Det er et fantastisk selskap, sier han.
Han peker også på Andøya som et mulig europeisk utskytingssted. Ifølge Wickstrand Iversen er Andøya et av de få realistiske alternativene dersom Europa skal bygge opp en egen evne til å skyte opp satellitter.
– Nå har vi en kjempebra posisjon i europeisk satellitt, sier han.
Men da må Norge og Europa ville det. Han etterlyser mer tempo, mer kapital og en industripolitikk som gjør det mulig å bygge nye teknologimiljøer raskere.
Ness peker på at unge teknologitalenter ellers vil dra til USA og selskaper som SpaceX.
Wickstrand Iversen er likevel ikke pessimist på Europas vegne.
– Vi har fortsatt tid. Men til neste år har vi mye dårligere tid, sier han.
Norske drone- og kommunikasjonsmiljøer
Wickstrand Iversen trekker også frem det norske selskapet Radionor i Trondheim, som han beskriver som et eksempel på norske teknologimiljøer helt i front.
Han forteller at selskapet har jobbet med kryptert trådløs kommunikasjon og fått mulighet til å teste og utvikle teknologi i Ukraina.
– Dette er et selskap ingen har hørt om. Et selskap som omsatte for 200–300 millioner for tre år siden, omsetter kanskje for 2,5–3 milliarder i år, sier han.
For Wickstrand Iversen viser slike selskaper at Norge allerede har miljøer som kan bli viktige i fremtidens drone-, satellitt- og forsvarsindustri.
Spørsmålet er om de får vokse her, eller om de blir kjøpt opp og flyttet ut.
Datasentre i verdensrommet
En av de mer futuristiske ideene i samtalen er datasentre i verdensrommet.
Ness nevner at noen ler av tanken. Wickstrand Iversen mener det ikke er så absurd som det først høres ut.
Datasentre på jorden krever store mengder strøm, vann og kjøling. De støyer, legger beslag på arealer og gir relativt få arbeidsplasser. I verdensrommet kan man i teorien få kontinuerlig sollys og svært gode kjøleforhold.
Men også her er han tydelig på at teknologien foreløpig er umoden.
– Akkurat der hvor det står i dag, opplever jeg det som en litt umoden teknologi, sier han.
Likevel mener han det er typisk for SpaceX å tiltrekke seg folk som vil forsøke nettopp slike ting.
– SpaceX er et av de stedene hvor unge mennesker gjerne vil jobbe. Det er såpass tøft å jobbe der at du holder ikke ut så veldig lenge. Men bare det å ha vært der er mye kulere på CV-en enn å ha jobbet i Goldman Sachs, sier han.
Roboter, selvkjørende biler og et nytt arbeidsliv
Mot slutten av samtalen beveger Ness og Wickstrand Iversen seg fra romfart til humanoide roboter, selvkjørende biler og kunstig intelligens.
Wickstrand Iversen mener humanoide roboter nå er på vei inn i en tredje generasjon, der teknologien ikke lenger bare testes, men designes for masseproduksjon.
Han forteller om amerikanske Figure AI, som leier ut humanoide roboter til BMW. Robotene kan jobbe rundt 20 timer i døgnet og gjøre repetitivt arbeid.
– De skal gå inn og erstatte repetitivt arbeid. Vi kaller det ofte dirty, dull and dangerous jobber, sier han.
Han mener dette kan få enorme konsekvenser for arbeidslivet. Maskiner vil ikke bare erstatte hender og føtter, men også kognitive prosesser.
Det vil tvinge frem en ny diskusjon om arbeid, fritid, identitet og fordeling.
– Vi er nødt til å begynne å diskutere borgerlønn. Hvis ikke får vi sosial uro, sier Wickstrand Iversen.
Han legger likevel vekt på det positive: Dersom maskiner kan gjøre maskinarbeidet, kan mennesker bruke mer tid på det mennesker er best til.
– Når maskinene kan gjøre maskinting, kan vi mennesker gjøre mennesketing, sier han.
En historisk tid
Tilbake står spørsmålet Ness stilte innledningsvis: Er SpaceX et bobletegn, eller et tegn på at en ny økonomi er i ferd med å ta form?
Wickstrand Iversen gir ikke et enkelt investeringsråd. Han sier SpaceX kan være dyrt, og han understreker at teknologien og reguleringene fortsatt er usikre.
Men han mener finansmarkedet nå tvinges til å ta stilling til noe langt større enn én børsnotering.
Dersom SpaceX lykkes, kan selskapet bli bærebjelken i en ny global infrastruktur: satellittbredbånd, mobildekning, militær kommunikasjon, datakraft, oppskytninger og kanskje etter hvert industri i verdensrommet.
– Det vi er helt sikre på, er at vi lever i en historisk tid, sier Wickstrand Iversen.