Norge innfører nå nye regler som skal gi sterkere kontroll med migrasjon, asylsøkere og ulovlige opphold i Europa. Regelverket er en del av EUs «Pakt for migrasjon og asyl», og trer i kraft i dag.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier at dagens asyl- og migrasjonssystem i Europa har blitt misbrukt.
– Arbeiderpartiregjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. I Europa ser vi at dagens asyl- og migrasjonssystem har blitt misbrukt, noe som har bidratt til å sette velferdsstaten under press, sier hun i en pressemelding.
Skal hindre misbruk av systemet
EUs migrasjonspakt innebærer en omfattende reform av asyl- og migrasjonssystemet i Europa.
Målet er blant annet å bekjempe ulovlig migrasjon, hindre at asylsøkere beveger seg videre mellom europeiske land, og gjøre det tydeligere hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad.
– Deltakelse i det europeiske migrasjonssamarbeidet er avgjørende for å kunne håndtere utfordringene knyttet til ulovlig migrasjon og misbruk av asylinstituttet, sier Astri Aas-Hansen videre i pressemeldingen.
Norge innfører flere deler av regelverket gjennom avtalene landet har med EU. Det gjelder blant annet screeningforordningen, deler av regelverket om asyl- og migrasjonshåndtering, den nye Eurodac-forordningen og kriseforordningen.
– At vi kan ta i bruk de delene av Pakten som vi deltar i, er et viktig skritt i riktig retning. Regelverket gir Norge og Europa nye og bedre virkemidler for å kunne håndtere og ha kontroll på migrasjon. Det tydeliggjør ansvarsforholdet mellom statene, sikrer bedre registrering av asylsøkere og gir egne virkemidler i krisesituasjoner, sier Justis- og beredskapsministeren.
Les også: Nye innvandringsgrep: Krav til flyktninger og utvisning av kriminelle mindreårige
Mer kontroll ved grensen
Et sentralt punkt er innføring av screening av tredjelandsborgere. Ifølge regjeringen skal dette styrke kontrollen med hvem som reiser inn og oppholder seg i Norge.
Det skal også gjøre det lettere å avdekke helsetrusler og fange opp personer i særlig sårbare situasjoner på et tidlig tidspunkt.
Et annet viktig punkt er styrkingen av Dublin-samarbeidet, som avgjør hvilket europeisk land som har ansvar for å behandle en asylsøknad. Med de nye reglene blir det klarere hvilket land som har ansvaret og hvilke strengere vilkår som gjelder for når ansvaret kan opphøre.
Regjeringen skriver at pakten understreker prinsippet om at en asylsøknad kun skal behandles i én stat. Det skal gi klarere ansvarsfordeling, bedre forutsigbarhet og motvirke misbruk av asylinstituttet.
Norge tar også i bruk et utvidet Eurodac-system, som brukes til registrering av asylsøkere og personer som krysser grensene ulovlig. Med det nye regelverket skal systemet omfatte en bredere personkrets enn i dag.
Regjeringen mener dette vil gi bedre oversikt over hvem som befinner seg i Norge og Europa. Det trekkes også frem at systemet kan bidra til å avdekke mulige ofre for menneskesmugling og barnebortføring.
I tillegg innføres en egen kriseforordning. Den gir egne regler for krise- eller force majeure-situasjoner, blant annet ved ekstraordinært høye ankomster.
Les også: Innvandringsskepsisen øker: Flertall vil ha færre – frykter mer kriminalitet
Skal fortsatt gi beskyttelse
Aas-Hansen understreker samtidig at personer som trenger beskyttelse, fortsatt skal få det.
– Det er en grunnleggende forutsetning i Pakten at personer som trenger beskyttelse, skal få det. Rettsaktene som gjennomføres i norsk rett i dag skal anvendes i tråd med menneskerettighetene.
– Samtidig kan beskyttelse gis i andre land enn i Norge. Et fungerende Dublin-system krever at landene som deltar i samarbeidet foretar forsvarlig behandling av asylsøknader, og gjennom Pakten sikres nettopp dette, sier justisministeren i pressemeldingen.
Regelverket gjelder fra i dag, fredag, i alle land som deltar i det europeiske samarbeidet.
Dermed blir Norge en del av en ny europeisk kontrollmodell for migrasjon og asyl. Den skal både sikre beskyttelse til dem som har krav på det, og gjøre det vanskeligere å misbruke asylsystemet eller bevege seg videre mellom land etter avslag eller registrering.
Les også: SSB: All befolkningsvekst vil komme fra innvandring
