En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at en betydelig andel norske elever avslutter grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og regning. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener resultatene er alvorlige etter mange års politisk satsing på området.

Ifølge undersøkelsen var 31 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i matematikk i 2022, mens 27 prosent lå på laveste nivå i lesing. Det er en økning på mellom 12 og 14 prosentpoeng sammenlignet med 2015.

Ingen forbedring i skriveferdighetene

Riksrevisjonen viser også til at et flertall av erfarne rektorer og skoleledere mener skriveferdighetene ikke har blitt bedre, samtidig som forskjellene mellom elevene har økt.

– Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er viktig for å gjøre elevene i stand til å mestre livet og delta i arbeid og samfunn, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.

Kritiserer Kunnskapsdepartementet

Undersøkelsen retter også kritikk mot Kunnskapsdepartementets styring av feltet. Riksrevisjonen peker på at det er uklart hvilken effekt mange av de statlige tiltakene faktisk har hatt på elevenes læring.

Videre heter det at departementet i liten grad har tatt initiativ til å rette opp kjente svakheter ved både lærernormen og de nasjonale prøvene. Dette kan ifølge Riksrevisjonen øke risikoen for at kommuner og skoler ikke får gode nok rammer for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt bevilgningene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sier Schjøtt-Pedersen.