Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Kirkens telos – hvorfor må Guds kjærlighet males på kirketrappen?

Begrepet telos kommer fra den greske filosofien og betyr «mål», «hensikt» eller «formål». Når vi spør om kirkens telos, spør vi egentlig: Hva er kirkens grunnleggende oppgave? Hvorfor finnes kirken?

Jeg leste iNyheters sak om Kampen kirke, som har malt kirketrappen i Pride-farger. Pride-fargene skaper absolutt en tydelig kontrast til den gamle teglsteinskirken. Men et annet spørsmål er kanskje mer interessant:

Hvorfor opplever kirkens menighet at dette er nødvendig?

Er ikke Guds kjærlighet allerede for alle?

Mitt inntrykk av kirkens budskap er at Guds kjærlighet til alle mennesker alltid har vært kjernen i kristendommen. Jesus møtte mennesker med kjærlighet, særlig dem andre tok avstand fra. Vi vet at kirken opp gjennom historien ikke alltid har levd opp til dette, men er løsningen å uttrykke kirkens budskap med nye symboler?

Eller er kirkens budskap i seg selv tilstrekkelig?

Hvis Guds kjærlighet til alle mennesker allerede er selve kjernen i kirkens telos – hvor kommer behovet for å uttrykke dette gjennom Pride-farger på kirketrappen fra?

Er det fordi kirken ikke lenger klarer å formidle sitt eget budskap godt nok?

Lever vi i en tid hvor stadig flere institusjoner føler behov for å synliggjøre verdiene sine gjennom symboler, selv når verdiene allerede er en del av institusjonens mål og hensikt? Institusjoner som skoler, universiteter, offentlige virksomheter – og kirker.

Da blir spørsmålet om kirkens telos viktig.

Er kirkens oppgave å markere hvilke saker den støtter i vår tid, eller er oppgaven å forkynne evangeliet, formidle håp, nåde og kjærlighet?

For hvis Guds kjærlighet virkelig er for alle – trenger kirken å male den på kirketrappen?