I 2016 ble Sylvi Listhaug møtt av et «hylekor» som mente Norge burde føre en mer åpen asyl- og flyktningpolitikk. Samme år bosatte Norge over 11.000 asylflyktninger. I 2025 var tallet nede på rundt 650 – det laveste nivået siden 1997.

Antallet nye asylflyktninger som bosettes i Norge har dermed falt med rundt 94 prosent siden daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ble møtt med kraftige demonstrasjoner fra venstresiden.

Nye SSB-tall viser en kraftig reduksjon i flere av de tradisjonelle flyktningkategoriene – mens ukrainske flyktninger fortsatt holder den samlede tilveksten oppe.

Falt med nær 60 prosent på ett år

I 2024 ble det bosatt 1.580 personer i asylkategorien. I 2025 var tallet nede på rundt 650. Det betyr at antallet falt med nær 60 prosent på ett år.

Tallet viser hvor mange flyktninger som fikk opphold etter asylsøknad og hadde sitt første bosettingsår i Norge samme år. Ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse, kvoteflyktninger og familieinnvandring til flyktninger kommer i tillegg.

Også flere av disse tallene var lave i historisk sammenheng.

Norge bosatte rundt 660 kvoteflyktninger i 2025, det laveste siden 2008. Familieinnvandringen til flyktninger var på drøyt 1.000 personer, det laveste siden 1996. Samtidig hadde 11.700 ukrainske flyktninger sitt første bosettingsår i Norge, det laveste antallet siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022.

Ifølge SSB må man helt tilbake til 1997 for å finne et lavere antall nye flyktninger i asylkategorien.

Nedgangen blir enda tydeligere dersom man sammenligner med årene etter flyktningkrisen i 2015. I 2016 ble det bosatt over 11.000 personer i Norge som hadde fått opphold etter asylsøknad. I 2025 var tallet altså rundt 650.

Med andre ord var fjorårets nivå under seks prosent av 2016-nivået.

De nye tallene er også lavere enn under koronapandemien. I 2021 og 2022 ble det bosatt få nye asylflyktninger i Norge, blant annet som følge av innreiserestriksjoner. Likevel var tallene høyere enn i fjor.

I 2021 ble det bosatt 862 personer i asylkategorien. I 2022 var tallet 866. I 2025 var antallet nede på rundt 650.

Det gjør 2025 til et av de klart laveste årene i nyere norsk flyktningstatistikk.

Les også: Uføre-eksplosjon i enkelte innvandrergrupper – se hele listen

Tyrkia og Eritrea størst

Blant dem som ble bosatt i asylkategorien i 2025, var Tyrkia og Eritrea de største landbakgrunnene. SSB oppgir 141 personer med landbakgrunn fra Tyrkia og 114 fra Eritrea.

Til sammen utgjorde disse to gruppene nær 40 prosent av alle i asylkategorien som ble bosatt for første gang i Norge i fjor. Resten fordelte seg på en rekke andre landbakgrunner.

Seksjonssjef Johan Åmberg i SSB sier at det siste året har vært preget av lav tilvekst av nyankomne flyktninger til Norge.

– For ukrainske flyktninger er dette det laveste antallet siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022. For familieinnvandrere til flyktninger og asyltilfeller må vi helt tilbake til henholdsvis 1996 og 1997 for å finne lavere antall nye flyktninger, sier han i SSBs presentasjon av tallene.

Les også: Uføretrygd i Oslo: Innvandrere nær dobbelt så ofte uføre

Færreste kvoteflyktninger siden 2008

Det var ikke bare asyltallene som var lave. Også antallet kvoteflyktninger falt kraftig.

Norge bosatte rundt 660 kvoteflyktninger i fjor, mot 1.579 året før. Dermed ble også denne gruppen mer enn halvert på ett år.

Ifølge SSB er dette det laveste antallet kvoteflyktninger som er bosatt i Norge siden 2008.

Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger, er flyktninger som hentes til Norge etter organiserte uttak. Dette skjer ofte i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.

De fleste kvoteflyktningene som ble bosatt i Norge i 2025 hadde landbakgrunn fra Sudan og Afghanistan. SSB oppgir henholdsvis 173 personer fra Sudan og 147 fra Afghanistan.

Ser man asylflyktninger og kvoteflyktninger samlet, ble det bosatt rundt 1.300 personer i disse to kategoriene i 2025. Året før var tallet over 3.100. Det betyr at tilveksten i disse to sentrale flyktningkategoriene falt med godt over halvparten på ett år.

Sammen med fallet i familieinnvandring til flyktninger viser tallene at den ordinære flyktningtilveksten til Norge er nede på et svært lavt nivå historisk.

Les også: 9 år med ikke-vestlig innvandring: Tilsvarer 25 års forsvarsbudsjett

Ukraina trekker opp totalen

Samtidig betyr ikke dette at den samlede tilveksten av personer med flyktningbakgrunn er tilbake på 1990-tallsnivå. Årsaken er særlig Ukraina.

11.700 ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse hadde sitt første bosettingsår i Norge i 2025.

Det er det laveste antallet siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022, men fortsatt langt høyere enn tallene for asylflyktninger og kvoteflyktninger.

Dermed viser tallene to utviklinger samtidig: Norge tar fortsatt imot mange ukrainere, men de mer ordinære asyl- og kvoteflyktningstallene er nede på nivåer man knapt har sett på flere tiår.

Les også: Dobling siden 2010 – én av fem har nå innvandrerbakgrunn