Tidligere stortingsrepresentant Jan Bøhler mener den første dommen etter den norske gjengforbudsloven markerer et viktig gjennombrudd i kampen mot organisert kriminalitet.
I et innlegg på Facebook søndag trekker han særlig frem at de to legdommerne i Oslo tingrett gikk lenger enn fagdommeren og ville gi strengere straffer til medlemmer av den forbudte gjengen Comanches.
– Dommen er historisk. Det er første gang gjengforbud-loven er blitt prøvd i praksis. Det var på høy tid, skriver Bøhler. Han opplyser at han var saksordfører da loven ble vedtatt i Stortinget i juni 2021, og at hensikten var å gi politiet et nytt verktøy mot kriminelle gjenger med internasjonale forbindelser.
Bøhler peker på at retten konkluderte med at Comanches i realiteten er en videreføring av den tidligere forbudte motorsykkelgjengen Satudarah. Ifølge ham viste bevisene at de sentrale personene, symbolene, strukturen og den såkalte «fryktkapitalen» var den samme, og at et navnebytte derfor ikke var nok til å omgå loven. Han forventer samtidig at dommen blir anket.
Den tidligere Ap- og Senterparti-politikeren mener politiet nå ikke bør vente på en endelig avgjørelse i Høyesterett før de går videre mot andre kriminelle nettverk.
– Det er ingen grunn for politiet til å vente med å reise forbudssaker mot nye gjenger. Det gjelder ikke minst svenske gjenger og nettverk på vei inn i landet vårt, skriver Bøhler. Han understreker at loven ikke må begrenses til å ramme bare gjenger med samme symbolbruk og organisering som Comanches.
Fakta: Den norske gjengforbudsloven
Vedtak og ikrafttredelse: Stortinget vedtok lovendringene 8. juni 2021. Reglene trådte i kraft 1. juli samme år.
Slik kan en gjeng forbys: En statsadvokat kan be retten om å forby en kriminell sammenslutning. Retten kan nedlegge forbud dersom medlemmene gjentatte ganger har begått lovbrudd mot andres liv, helse eller frihet, kriminaliteten er egnet til å skape frykt, og et forbud er nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet.
Det er retten som avgjør: Politiet eller påtalemyndigheten kan ikke på egen hånd erklære en gjeng forbudt. Forbudet må vedtas av domstolen gjennom en kjennelse. Sammenslutningen har rett til å bli varslet og få oppnevnt forsvarer.
Hva blir straffbart? Når en sammenslutning først er forbudt, kan personer straffes dersom de deltar i gjengen, rekrutterer medlemmer eller på andre måter viderefører aktiviteten.
Strafferammen: Brudd på forbudet kan straffes med fengsel i inntil tre år etter straffeloven § 199. Loven sier samtidig at medvirkning til denne bestemmelsen ikke straffes.
Første forbud: Satudarah MC ble den første sammenslutningen som ble endelig forbudt etter loven. Høyesterett stadfestet forbudet 8. oktober 2024. Retten viste blant annet til gjentatte alvorlige lovbrudd og at kriminaliteten var egnet til å skape frykt.
Bakgrunnen: Formålet med loven var å ramme selve deltakelsen i særlig farlige kriminelle sammenslutninger – også når det ikke kan bevises at hvert enkelt medlem selv har deltatt i andre konkrete lovbrudd.