Jon Helgheim mener drapet på Maren Sømme avdekker alvorlige svakheter i både kriminalpolitikken og myndighetenes håndtering av vold i nære relasjoner. – Vi har innrettet et system som er grunnleggende feil, sier lederen av Stortingets justiskomité.
Maren Sømme (30) ble søndag 26. juli funnet svært alvorlig skadet i boligen hun delte med kjæresten på Nærbø. Hun døde på sykehuset dagen etter.
Kjæresten, en 34 år gammel mann med bakgrunn fra Afghanistan, er siktet for drap og varetektsfengslet. Han nekter straffskyld og avviser at han har utøvd vold mot Sømme. Ifølge forsvareren mener mannen at skadene kan ha sammenheng med et fall i en trapp rundt en uke tidligere.
Mannen var allerede under etterforskning for vold mot Sømme da hun døde. Han ble pågrepet etter at hun oppsøkte helsevesenet med synlige skader tidligere i juli, men ble senere løslatt.
I podkasten til iNyheters Ole Asbjøn Ness møter reagerer justiskomiteens leder Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet kraftig på saken.
– Jeg forstår veldig godt at folk reagerer. Jeg har selv fått meldinger fra folk som er rystet over at noe slikt kan skje, sier han.
– Vi ser ut til aldri å lære
Helgheim mener saken føyer seg inn i et mønster der kvinner ikke blir tilstrekkelig beskyttet mot menn med en kjent voldshistorikk.
– Det mest opprørende er at vi ser ut til aldri å lære og aldri tar de riktige grepene for å få slutt på slike mønstre, sier han.
Den drapssiktede 34-åringen er tidligere dømt flere ganger. I 2019 ble han dømt til ett år og to måneders fengsel for 14 lovbrudd. Dommen omfattet blant annet vold mot en tidligere kjæreste, trusler, skadeverk, tyveri, brudd på besøksforbud og promillekjøring.
Han var også tidligere ilagt besøksforbud mot flere personer, blant dem tidligere partnere.
Helgheim mener historikken burde ha ført til at langt sterkere tiltak ble satt inn da det ble opprettet en ny voldssak kort tid før Sømmes død.
– Det var en ny kjæreste, synlige skader og en kjent voldsmann. Da burde alarmklokkene ha ringt, sier han.
– Flere steder kunne dette vært stanset
Helgheim understreker at politiet står overfor vanskelige vurderinger i saker om vold i nære relasjoner.
Han mener likevel myndighetene må undersøke om Sømme fikk den beskyttelsen hun hadde krav på.
– Politiet står i ekstremt vanskelige avgjørelser. Man klarer ikke å beskytte alle hele tiden. Men når vi ser et så tydelig mønster, må vi tørre å spørre om systemene våre er riktige, sier han.
Ifølge Helgheim var det flere punkter der utviklingen potensielt kunne ha blitt stanset.
– Vi hadde sannsynligvis ikke stått der vi står i dag dersom vi hadde hatt strengere straffer for den grove volden han tidligere var dømt for. Vi hadde kanskje heller ikke kommet dit dersom vurderingene etter den nye voldsepisoden hadde vært annerledes, sier han.
Spesialenheten for politisaker har foreløpig ikke åpnet etterforskning av politiets håndtering. Enheten opplyser at den ikke har mottatt noen anmeldelse, og at opplysningene som til nå er kommet frem i mediene, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å starte undersøkelser på eget initiativ.
Spesialenheten følger likevel saken og kan gjøre en ny vurdering dersom det kommer frem nye opplysninger.
Helgheim mener det uansett er nødvendig å få en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet.
– Vi må få svar på hvordan dette kunne skje. Når en kvinne har vært hos helsevesenet med skader, og det kort tid etter ender med at hun blir drept, er det grunn til å stille spørsmål, sier han.
Tidligere utvist – vedtaket ble omgjort
Den siktede kom til Norge fra Afghanistan som tenåring i 2005.
Etter en tidligere voldsdom ble han utvist i 2021. På dette tidspunktet hadde norske myndigheter midlertidig stanset tvangsreturer til Afghanistan etter Talibans maktovertakelse. Behandlingen av Afghanistan-sakene ble gjenopptatt våren 2022.
I podkastsamtalen tar Helgheim utgangspunkt i opplysningene om at mannen var utvist, men fortsatt befant seg i Norge.
– Vi prioriterer sikkerheten til tidligere utviste kriminelle høyere enn sikkerheten til befolkningen, fordi vi ikke sender dem ut dersom det kan være farlig for dem i hjemlandet, sier han.
Han fortsetter:
– Vi har innrettet et system som er grunnleggende feil, fordi vi legger feil hensyn til grunn. Systemet er mer opptatt av å beskytte enkelte kriminelle enn av å beskytte befolkningen i Norge, sier han.
Vil ha en utvisningsreform
Fremskrittspartiet fremmet i januar et forslag om en omfattende utvisningsreform.
Partiet ville at utlendinger som begår alvorlig kriminalitet, som hovedregel skulle utvises uavhengig av tilknytningen til Norge. Dersom en person ikke kunne sendes til hjemlandet, ville FrP at Norge skulle inngå avtaler om uttransportering til et trygt tredjeland.
Forslaget fikk ikke flertall. Det ble nedstemt med 66 mot 26 stemmer. Et mindre omfattende forslag fra FrP og Høyre om et formalisert samarbeid med Danmark om utvisning, retur og bekjempelse av kriminelle nettverk ble også nedstemt.
Helgheim mener personer som er utvist, vurderes som farlige og ikke kan sendes ut, ikke bør få bevege seg fritt i Norge.
– Er du ulovlig i Norge, utvist og kjent kriminell, men vi ikke får sendt deg ut, kan du ikke gå fritt i Norge. Det er ganske logisk i de aller fleste ører, sier han.
Dagens regler gir begrensede muligheter til å holde en person internert over lang tid dersom det ikke er reell fremdrift i arbeidet med å gjennomføre utsendelsen.
Helgheim mener regelverket må endres slik at hensynet til samfunnets sikkerhet får større vekt.
– Må beskytte samfunnet mot kriminalitet
FrP-politikeren mener norsk kriminalpolitikk over flere tiår har lagt for stor vekt på å skjerme lovbrytere fra konsekvensene av egne handlinger.
– Vi trenger en reform av hvordan vi beskytter samfunnet mot kriminalitet. Vi må snu fokuset fra det som har vært gjeldende i 20–30 år, sier han.
Han mener drapssaken på Nærbø viser hvorfor det haster med en slik omlegging.
– Vi må endre fokus fra å beskytte kriminelle mot straff og heller begynne å beskytte samfunnet mot kriminalitet. Så enkelt er det egentlig, sier Helgheim.