Freddy Bolle har levd et liv langt utenfor det vanlige.

Han dro til Libanon i 1987, tjenestegjorde senere i blant annet Somalia og Afghanistan og arbeidet med menneskebasert innhenting for Etterretningstjenesten. I podkasten forteller han Helge Lurås om livet i krigssoner, om å bo utenfor de sikre militærleirene og om vanene som fortsatt sitter i kroppen flere tiår senere.

Men samtalen handler også om et helt annet frontavsnitt: 27 år i barnevernet. Bolle forteller om vold, rus og ungdommer i dype kriser – og hvorfor han til slutt fikk nok av et system der stadig mer tid gikk til rapportering og stadig mindre til ungdommene.

Han tar samtidig barnevernet i forsvar mot noen av de groveste anklagene som fremmes mot det.

Den mest personlige delen av samtalen handler om broren Trond Bolle, marinejegeren som ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. Freddy forteller om deres siste møte, den første og eneste klemmen han fikk av broren – og øyeblikket da han fikk vite at Trond var død.

Bolle og Lurås diskuterer også Afghanistan-krigen, veteranoppfølging, førstegangstjenesten og hvorfor Bolle mener langt flere unge nordmenn burde få militær opplæring.