En personlig kreftvaksine har gitt svært lovende resultater mot aggressiv hudkreft. Forskere omtaler resultatene som et mulig gjennombrudd – men understreker at viktige spørsmål fortsatt står ubesvart.
Det kommer frem i en BBC-sending torsdag om nye resultater fra en fase 3-studie på pasienter med høyrisiko melanom. Mer enn 1000 pasienter med melanom i stadium 2, 3 eller 4 har deltatt i studien.
Pasientene hadde først gjennomgått kirurgi. Deretter fikk de en eksperimentell, individuelt tilpasset mRNA-vaksine i kombinasjon med immunterapien Keytruda.
Ifølge BBC opplyser selskapene bak behandlingen at kombinasjonen ga pasientene betydelig lengre tid uten tilbakefall enn behandling med Keytruda alene. Risikoen for at kreften spredte seg til andre organer ble også redusert.
– Dette er det første beviset på at mRNA-teknologi kan fungere mot kreft, heter det i BBC-sendingen.
Skreddersys til hver enkelt svulst
I motsetning til vanlige vaksiner er dette ikke en vaksine som gis til friske mennesker for å forhindre at de får kreft. Behandlingen utvikles spesielt for den enkelte pasienten etter at kreften er diagnostisert.
Peter Johnson, nasjonal klinisk direktør for kreft i NHS England, forklarer at forskerne først tar en prøve av pasientens kreftsvulst og analyserer mutasjonene som har oppstått.
Deretter identifiseres mutasjoner som immunforsvaret kan lære å gjenkjenne.
– Så kan vi legge disse inn i en messenger-RNA-vaksine, samme type teknologi som vi brukte mot covid, forklarte Johnson.
I stedet for å lære immunforsvaret å kjenne igjen et virus, programmeres det dermed til å gjenkjenne de spesifikke mutasjonene i akkurat denne pasientens kreft.
Onkolog Elizabeth Binder ved Tufts University School of Medicine understreket hvor individuell behandlingen er.
– Det som fungerer for én person, kan ikke gis til en annen, sa hun.
Les også: Kreftforsker med oppsiktsvekkende påstand: – Vi har tatt feil (+)
Kan få betydning for flere kreftformer
Dersom resultatene holder seg, kan teknologien få betydning langt utover behandling av melanom.
Ekspertene BBC snakket med mener funnene kan markere et viktig gjennombrudd, men advarer samtidig mot å trekke bastante konklusjoner ennå.
De fullstendige resultatene er foreløpig ikke offentliggjort og fagfellevurdert. Uavhengige forskere har dermed ikke fått mulighet til å kontrollere alle dataene.
Det er heller ikke klart hvor lenge pasientene forblir kreftfrie.
Hver vaksine må produseres separat
En annen utfordring er produksjonen. Fordi vaksinen er unik for hver enkelt kreftsvulst, kan den ikke masseproduseres på samme måte som en vanlig vaksine.
Dr. Ryan Sullivan ved Mass General Brigham Cancer Institute påpekte at dette stiller helt andre krav til produksjon, prøvehåndtering og distribusjon.
Det kan også gjøre behandlingen kostbar.
Selv dersom fase 3-resultatene bekreftes, gjenstår godkjenning fra legemiddelmyndigheter før behandlingen kan tas i ordinær bruk.
BBC understreker derfor at det fortsatt kan ta betydelig tid før pasienter eventuelt får tilgang til behandlingen.
Men dersom resultatene står seg, kan studien bli et viktig skritt mot en helt ny form for kreftbehandling: vaksiner som lages spesielt for kreften til hver enkelt pasient.