Trond Bolle hadde tilbrakt store deler av voksenlivet i operative militære avdelinger. Våren 2010 begynte han å bli sliten og hadde planer om å trappe ned. Så kom behovet for nye mannskaper i Afghanistan. Kort tid før han dro, møtte broren Freddy ham på en parkeringsplass i Vestby. Der skjedde noe som aldri hadde skjedd før.
– Jeg fikk en klem av ham. Det var den første og siste klemmen jeg har fått av Trond.
Freddy Bolle (61) forteller historien om brorens siste tur til Afghanistan i en podkast hos Helge Lurås.
Trond Bolle var marinejeger og hadde bak seg mange år med operative oppdrag. Freddy Bolle forteller at minst én av brødrene nærmest kontinuerlig hadde vært ute i internasjonale operasjoner fra hans egen første tur til Libanon i 1987 og frem til Tronds død i 2010.
Men våren 2010 hadde Trond begynt å tenke annerledes.
– Han begynte å bli lei nå. Han hadde vært operativ i ganske mange år. Han hadde lyst til å trekke seg litt tilbake og roe ned, sier Freddy.
Behov for nye mannskaper
Bakgrunnen for den siste turen var en hard trefning i Afghanistan 2. mai 2010. Flere norske soldater skadet, og det oppsto behov for erstatningsmannskaper.
Trond. som da var 41 år, bestemte seg for å dra.
Freddy reagerte da broren fortalte det.
– Det første jeg spør om er: Har ikke du akkurat vært ute?
Trond forklarte at han blant annet ikke ønsket å gripe inn i sommerferien til noen av de andre. Dersom han tok denne turen, ville han dessuten slippe en ny tremånedersperiode senere på året.
Freddy oppfattet samtidig at broren var blitt sliten av det operative livet.
– Da var han litt ferdig og skulle trekke seg litt tilbake.
En uvanlig avskjed
De to møttes utenfor arbeidsplassen til Freddy i Vestby. Trond hadde dårlig tid og skulle videre.
Så kom klemmen.
For brødrene var ikke dette vanlig.
– Det var den første og siste klemmen jeg har fått av Trond. Det var på parkeringsplassen der.
I ettertid har Freddy festet seg ved nettopp dette øyeblikket. Han syntes også at det var noe annerledes med broren denne gangen.
– Jeg merket jo på ham. Han sa: Nå er det blodig alvor der nede. Nå er det trøkk på alle mulige måter.
Så dro Trond tilbake til Afghanistan.
Fire norske drept
Den 27. juni 2010 satt Freddy hjemme i Son og så på TV 2. På skjermen kom meldingen om at fire norske soldater var drept i Afghanistan.
Den første tanken var umiddelbar:
Trond er der.
Freddy ringte brorens kone, Bjørg. Hun hadde ikke hørt noe. Hun befant seg på hytta i Hurdal, hvor mobildekningen var dårlig. De snakket sammen og forsøkte å berolige seg med at dersom det hadde vært Trond, ville hun sannsynligvis allerede ha fått beskjed.
Så gikk det omtrent en halvtime.
Telefonen ringte igjen.
– Det første hun sier er: Det er Trond som er død.
Trond Bolle og tre andre norske soldater var blitt drept da kjøretøyet deres ble rammet av en veibombe.
– Gikk det fort?
Forsvaret hadde forsøkt å finne Bjørg for å kunne gi dødsbudskapet personlig. Freddy forteller at sjefen for Marinejegerkommandoen, sammen med en prest og en politimann, hadde lett etter henne før de til slutt fant frem til hytta.
Da Freddy fikk snakke med sjefen, var det én ting han ville vite.
– Det første jeg spurte om var om det gikk fort.
Han ønsket først og fremst å vite at broren ikke hadde lidd. Svaret han fikk var at det mest sannsynlig hadde vært over momentant.
– Mest sannsynlig bare et lysglimt, så var det over.
For Freddy var det en liten trøst midt i beskjeden han akkurat hadde fått.
Måtte varsle familien
Så begynte de praktiske oppgavene. Forsvaret tilbød å sende en prest for å varsle resten av familien. Freddy sa nei. Det ville han gjøre selv.
Han ringte først den eldste broren. Deretter kjørte han til faren. På vei dit begynte alvoret å synke inn.
– Da merker jeg at når jeg legger på, så begynner det å ta litt innpå meg.
Han beskriver hvordan han la seg ned på gulvet mens minnene fra et helt liv sammen med Trond begynte å strømme gjennom hodet.
Så kom den indre stemmen han hadde brukt gjennom mange krevende situasjoner tidligere: Nå måtte han komme seg opp. Familien måtte få beskjed. Da han kom frem til faren, trengte Freddy knapt å si noe.
Faren så på ham og spurte:
– Er det Trond?
– Ja. Det er Trond. Han ble drept i dag.
Faren svarte at han hadde visst det. Han hadde hatt en dårlig følelse da sønnen reiste ut denne siste gangen. Freddy forteller at faren aldri kom ordentlig over tapet av sønnen.
Holdt sorgen på avstand
De neste dagene forsøkte Freddy å gjøre det han alltid hadde gjort når livet ble vanskelig: Han holdt seg i aktivitet.
Han ble et bindeledd mellom Forsvaret og familien, tok telefoner, ordnet praktiske ting og forsøkte å gjøre seg nyttig.
– Jeg prøvde å holde det på avstand hele tiden. Jeg ville ikke ta det helt innpå at Trond var drept, for jeg ville prøve å fungere.
Han klippet plen. Tok telefoner. Organiserte.
Alt for å slippe å stoppe opp.
Freddy understreker i dag at han ikke nødvendigvis mener dette er en oppskrift andre bør følge. Det var bare slik han selv håndterte situasjonen.
Verktøykassen
Så kom øyeblikket da strategien sluttet å virke.
Freddy spurte Bjørg om det var noe praktisk han kunne gjøre. Hun fortalte at Trond for lenge siden hadde kjøpt et nytt kjøkkenvindu, men aldri fått tid til å montere det. Trond og Freddy hadde begge bakgrunn som tømrere. De hadde arbeidet sammen da de var yngre.
Perfekt, tenkte Freddy.
Nå hadde han enda en oppgave.
Han spurte hvor verktøyet til Trond sto. Så gikk han ut og åpnet døren til skjulet. Der sto verktøykassen. Den samme verktøykassen Freddy husket fra da brødrene arbeidet sammen på slutten av 1980-tallet.
Da traff sorgen.
– Jeg fikk en knyttneve midt i mellomgulvet.
Beina begynte å skjelve. Tårene kom.
– Jeg gikk rett i bakken.
Freddy forteller at han ble liggende alene i skjulet og hulke i flere timer.
Ingen visste hvor han var.
– Da fikk jeg den som jeg egentlig burde ha tatt litt innpå meg allerede. Den kom som en knyttneve inne i det vedskjulet.
– Du kan ikke være så jævla tøff
For Freddy Bolle ble opplevelsen også en lærdom.
Store deler av livet hadde han vært vant til å legge vanskelige hendelser bak seg og gå videre. Libanon, Somalia, Bosnia, Afghanistan og arbeid i Etterretningstjenesten hadde lært ham å fungere når situasjonen krevde det.
Men tapet av broren lot seg ikke kommandere bort.
– Du kan ikke være så jævla tøff, rett og slett, hele tiden, sier han.
Det han hadde holdt unna i flere dager, kom tilbake.
I dag er det gått mange år siden Trond døde, men broren er fortsatt med ham.
– Han er jo stadig i tankene. Ikke så mye som før, men det er innimellom mye tanker om oppvekst og mye rart som har skjedd, mye sprell.
Freddy deltar også hvert år på Forsvarets minnemarkering og bruker sosiale medier til å minnes Trond og de andre norske soldatene som har falt.
– Du skal ikke glemme dem som har falt der ute for Norge.