To amerikanske selskaper kan snart være verdt mer enn hele den tyske børsindeksen til sammen. Finanskommentator Matthew Lynn i The Telegraph mener Anthropics planlagte børsnotering viser hvor dramatisk gapet mellom USA og Europa har blitt – og peker på reguleringer, skatter og mangel på risikovillig kapital som hovedårsaker.
Anthropic, selskapet bak KI-modellen Claude, forbereder ifølge The Telegraph en mulig børsnotering på Wall Street allerede neste måned. Verdsettelsen kan ifølge avisen ende på mellom 1.500 og 2.000 milliarder dollar.
Det kommer kort tid etter børsnoteringen av Elon Musks SpaceX, som ble verdsatt til rundt 1.700 milliarder dollar da selskapet gikk på børs i juni.
For finanskommentator og spaltist Matthew Lynn er de enorme tallene først og fremst et bilde på hvor langt Europa har falt bak USA.
– Mega-noteringene på Wall Street er en tankevekkende påminnelse om hvor langt etter Europa har kommet, skriver Lynn i en kommentar i The Telegraph.
To selskaper mot Europas industrigiganter
Lynn trekker frem et oppsiktsvekkende regnestykke.
Dersom Anthropic verdsettes til rundt 1.800 milliarder dollar, vil Anthropic og SpaceX samlet være verdt omkring 3.500 milliarder dollar.
Til sammenligning har hele den tyske DAX-indeksen, med selskaper som BMW, Mercedes-Benz og Siemens, ifølge Lynn en samlet verdi på rundt 3.000 milliarder dollar.
Han viser også til at Frankrikes CAC 40 er verdt rundt 2.670 milliarder euro, mens de 100 største selskapene på London-børsen samlet er verdt omkring 2.500 milliarder pund.
– La oss få dette klart: To amerikanske selskaper, med en samlet alder på bare 30 år, er verdt mer enn de viktigste aksjeindeksene i Tyskland, Frankrike og Storbritannia, skriver Lynn.
Han mener noen få år med fortsatt sterk vekst kan gjøre de to selskapene mer verdifulle enn alle tre børsindeksene til sammen.
– EU regulerer en industri som knapt eksisterer
Lynn mener forskjellen mellom USA og Europa ikke er tilfeldig.
Mens amerikanerne har latt nye teknologiselskaper vokse før myndighetene bestemmer hvordan de skal reguleres, mener han Europa har gjort det motsatte.
– Mens USA har SpaceX, har EU en planlagt Space Act. Unionen regulerer en industri som knapt eksisterer, skriver han.
Det samme mener han har skjedd med kunstig intelligens.
Lynn trekker frem EUs AI Act, som ble vedtatt i 2024. EU-kommisjonen fremholdt den gang at verdens første omfattende regelverk for kunstig intelligens kunne bli et konkurransefortrinn.
Lynn mener resultatet har vært det motsatte.
Ifølge kommentatoren har regelverket gjort det vanskeligere å starte teknologibedrifter, dyrere å skalere dem opp og vanskeligere å tjene penger når selskapene først begynner å få fart.
Peker på Europas skatter
Han retter også søkelyset mot skattenivået.
Lynn viser til at USAs samlede skattetrykk ligger på rundt 27 prosent, mot 45 prosent i Frankrike, 40 prosent i Tyskland og 36 prosent i Storbritannia.
Konsekvensen er ifølge ham at det blir langt mindre privat kapital tilgjengelig for investeringer – spesielt i prosjekter med høy risiko.
Storbritannia har etter Lynns vurdering unngått noen av EUs største feil og har derfor en av Europas sunneste teknologisektorer. Problemet er at det britiske markedet er for lite og kapitaltilgangen for begrenset til å bygge selskaper i samme tempo og størrelsesorden som i USA.
Mener Europa også ville stoppet børsnoteringen
Lynn går enda lenger og hevder at dersom Europa faktisk hadde klart å skape sitt eget SpaceX eller Anthropic, ville selskapet kunne få problemer med å komme seg på børs.
Han mener krav til selskapsstyring, bærekraft og sammensetning av styrer kan gjøre det vanskelig å gjennomføre slike noteringer, mens forsiktige europeiske fondsforvaltere uansett kunne vegret seg for risikoen.
Anthropic brukes som kontrasten.
Ifølge Lynn rapporterte KI-selskapet nylig annualiserte inntekter på 65 milliarder dollar etter en sjudobling på ett år, og et overskudd på mer enn 10 milliarder dollar i første kvartal. Han mener Claude samtidig har etablert sterke posisjoner innen blant annet programmering og KI-verktøy for arbeidslivet.
Frykter løpet snart er kjørt
Og Lynn mener avstanden kan bli enda større.
OpenAI kan ifølge kommentatoren også komme på børs i løpet av de kommende månedene, potensielt med en verdsettelse på 2.000 milliarder dollar eller mer.
Dermed mener han at SpaceX og Anthropic bare illustrerer begynnelsen på et langt større problem for Europa.
– USA skaper nye verdier i en skala Europa har glemt, skriver Lynn.
Konklusjonen hans er nådeløs: Dersom Europa ikke raskt finner en måte å skape bedre vilkår for entreprenører, teknologiselskaper og risikovillig kapital, mener han avstanden snart kan bli så stor at den ikke lenger lar seg hente inn.
Artikkelen bygger på en kommentar av finanskommentator og spaltist Matthew Lynn i The Telegraph.