Den politiske nettavisen Altinget Norge legges ned etter knappe fire år. Siden oppstarten har selskapet tapt rundt 40 millioner kroner, samtidig som det tre år på rad har søkt om statlig pressestøtte uten å motta én krone.

Samtidig gjorde selskapet det tidlig klart at satsingen var bygget for flere år med underskudd – og at pressestøtte skulle bidra til å finansiere videre vekst.

Nær 40 millioner i minus på rundt fire år

De ansatte i Altinget Norge fikk mandag morgen beskjed om at den norske virksomheten legges ned. Opptil 20 ansatte kan bli berørt, skriver Børsen. Sjefredaktør Veslemøy Hedvig Østrem beskriver beskjeden som både overraskende og brutal.

Altinget opplyser at årsaken er økonomisk.

– Til tross for sterke produkter har det ikke lykkes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet, heter det i en pressemelding.

Altinget etablerte seg i Norge i 2022 med danske Alrow Media i ryggen og bygget etter hvert opp syv nisjer innen politisk journalistikk.

Satsingen har imidlertid vært kostbar.

Det første regnskapsåret, som besto av rundt ni måneders drift, endte med et underskudd på 13,6 millioner kroner, ifølge Kampanje. Året etter tapte selskapet 12,8 millioner, før underskuddet økte til 13,4 millioner kroner i regnskapsåret 2024/25, viser regnskapstall fra Brønnøysundregistrene.

Totalt har Altinget Norge dermed gått med rundt 39,8 millioner kroner i underskudd.

Les også: Altinget Norge legges ned: – Oppleves som brutalt

Fikk pressestøtte-avslag tre år på rad

De store underskuddene var imidlertid lenge en del av planen. I mars 2024 sa daværende konsernsjef Christoph Nørgaard-Salomonsen til Kampanje at eierne regnet med å drive Altinget Norge med underskudd i fire til fem år.

På samme tidspunkt hadde avisen søkt både produksjonstilskudd, vanligvis omtalt som pressestøtte, og innovasjonstilskudd fra Medietilsynet.

– Det er klart at all støtte vil være fint for oss. Vi har en plan om å få flere abonnenter og flere nisjemedier, og det er det vi skal bruke pressestøtten til. Vi vil investere i avisen og i kvalitetsjournalistikk, sa Nørgaard-Salomonsen, og understreket samtidig at Altingets kommersielle modell primært skulle baseres på abonnement, i tillegg til annonser og etter hvert arrangementer.

Altinget fikk imidlertid aldri produksjonstilskudd.

Avisen søkte første gang i 2024. Medietilsynet ga avslag fordi tilsynet mente Altinget ikke oppfylte vilkårene for støtte.

Altinget søkte på nytt i 2025. Medietilsynet ga igjen avslag, denne gangen med begrunnelsen at selskapet ikke oppfylte kravet om bare å gi ut ett nyhets- og aktualitetsmedium.

I 2026 søkte Altinget for tredje år på rad. Medietilsynet opplyste tidligere i år at Altinget var blant publikasjonene som «har søkt tidlegare år og fått avslag, men søker alle på nytt i år».

Altinget blir dermed lagt ned uten noen gang å ha mottatt produksjonstilskudd.

Historien har imidlertid en viktig nyanse. Nettavisen klaget på avslaget for 2024 og fikk i januar i år medhold i Medieklagenemnda.

Nemnda kom, i motsetning til Medietilsynet, frem til at Altinget.no måtte regnes som ett nyhets- og aktualitetsmedium. Avslaget ble derfor opphevet og søknaden sendt tilbake til Medietilsynet for ny behandling. Medietilsynet opplyste samtidig at avgjørelsen også ville få betydning for Altingets søknad for 2025.

Det innebar likevel ikke at Altinget automatisk hadde krav på støtte. Søknaden måtte fortsatt vurderes opp mot de øvrige vilkårene i ordningen, blant annet krav til abonnementstall, innhold og driftsøkonomi.

Da eierne nå trekker pluggen, er altså støttespørsmålet fortsatt ikke endelig avklart.

Les også: Mediehus med underskudd mottar millioner fra staten

Den statlig finansierte delen fortsetter

Én del av Altingets norske virksomhet blir likevel videreført. Fagmediet Stat & Styring skal fortsette, opplyser selskapet.

Stat & Styring eies av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, mens Altinget overtok som utgiver etter en åpen anbudskonkurranse i 2025, ifølge Stat & Styrings egen redegjørelse.

Avtalen innebærer at departementet finansierer utgivelsen med 1,5 millioner kroner årlig i fem år, mot at innholdet er åpent tilgjengelig.

Dermed fortsetter den delen av Altingets norske virksomhet som har en langsiktig statlig finansieringsavtale, mens resten av den norske satsingen avvikles.

Les også: Mediehus med underskudd mottar millioner fra staten – samtidig øker lønninger (+)