Finlands president Alexander Stubb avviser advarslene om at Russland kan være klar til å angripe Nato innen få år. Samtidig mener han Ukraina har overtaket i krigen – og at Russland må beseires.
Det sier den finske presidenten i et intervju med den tyske avisen Bild lørdag.
Stubb går der imot advarslene som den siste tiden har kommet fra tysk forsvarsledelse og Bundeswehr om at Russland innen 2029 kan være i stand til å angripe Nato-territorium.
– Hvis noen hadde en slik krystallkule, ville det vært fantastisk. Men jeg ser rett og slett verken bevis eller fakta som støtter dette, sier Stubb til Bild.
– Jeg tror ikke Russland noen gang ville ønske å angripe verdens mektigste militærallianse, Nato.
– Forbered deg på det verste
Uttalelsen kommer fra presidenten i et land som deler rundt 1.300 kilometer grense med Russland, og som ble medlem av Nato i 2023.
Stubb understreker samtidig at han ikke mener Europa skal senke beredskapen.
– Jeg sier ikke: «Slapp av». Man bør alltid forberede seg på det verste for å forhindre at det skjer.
Han viser blant annet til etterretningsinformasjon og Natos samlede avskrekking.
– Vi har en avskrekking, og denne avskrekkingen er sterkere enn hos noen annen militærmakt noe sted i verden.
Ifølge Stubb bygger den på konvensjonelle styrker, missiler og atomvåpen.
– Det gir ingen mening for noen makt i verden å teste denne alliansens besluttsomhet.
Tror Putin kan mobilisere
Stubb mener også at Russland bevisst forsøker å skape frykt i Europa gjennom informasjonskrigføring.
– Russland vil at vi europeere skal sitte her og diskutere: Vil Russland eskalere? Vil Russland bruke atomvåpen? Vil Russland angripe Nato og Europa?
Den finske presidenten mener samtidig at Moskvas militære muligheter for ytterligere opptrapping nå er begrenset.
– Det eneste Russland fortsatt kan eskalere med, er en mobilisering.
Stubb mener en ny russisk mobilisering allerede til høsten er sannsynlig. Han viser blant annet til russiske lovendringer som etter hans vurdering kan gjøre det lettere å stenge grensene og begrense bevegelsesfriheten.
– Sannheten er at de med dette tempoet ikke kan opprettholde krigsinnsatsen særlig mye lenger.
Ifølge tall Stubb viser til, mister Russland mellom 30.000 og 35.000 soldater i måneden, mens rundt 27.000 nye soldater rekrutteres.
– De får altså stadig færre soldater i en stadig mer komplisert situasjon.
Derfor mener han også at Russland vanskelig kan åpne en ny front mot et annet land.
– Ukraina vil vinne
Stubb tror likevel ikke økonomiske problemer eller store tap alene vil få Vladimir Putin til å avslutte krigen.
– Man bør aldri undervurdere hvor store økonomiske belastninger russerne kan tåle.
Det som derimot kan endre Kremls vurdering, er dersom det russiske regimet selv begynner å føle seg truet, mener han.
Samtidig tegner Stubb et langt mer optimistisk bilde av situasjonen for Ukraina.
– Ukraina befinner seg i dag i en sterkere og bedre posisjon enn på noe annet tidspunkt i denne krigen – militært, politisk og økonomisk.
– Ukraina har overtaket, og de kommer til å vinne denne krigen.
Stubb definerer ikke nødvendigvis seier som at Ukraina gjenerobrer hvert område Russland har okkupert.
– Hvis du overlever, hvis du forblir uavhengig, hvis du forblir en suveren stat – da er det en seier.
Vil ha dialog med Moskva
Den finske presidenten understreker samtidig at Ukrainas skjebne er direkte knyttet til resten av Europas sikkerhet.
– Vi må forstå, dere i Tyskland og vi i Finland, at Ukraina er den beste sikkerhetsgarantien vi har mot Russland. Hvis Ukraina taper, taper vi.
Stubb ønsker likevel mer kontakt med Moskva. Han roser blant annet CIA-sjef John Ratcliffes besøk i den russiske hovedstaden tidligere i uken.
– Jeg synes det er bra. Virkelig. Jeg mener det må være en dialog.
Han mener også Europa etter hvert må gjenoppta politiske samtaler med Russland.
– Noen i Europa må gjenoppta dialogen med Russland for å forstå hva som foregår der. Vi må snakke sammen på politisk nivå.
Stubb sier hans store bekymring ved dagens manglende kontakt er at Russland kan danne seg feilaktige forestillinger om hva Europa planlegger – og oppfatte trusler som i virkeligheten ikke eksisterer.