Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Vår nye konge, Haakon VIII, skal tirsdag avlegge en ed overfor Stortinget. Både plikten og eden står i Grunnloven, som for få år siden ble revidert. Stortinget er lovgiverne, og de har bestemt at § 9 skal lyde slik:

Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

I et både mer sekulært og flerreligiøst Norge stadfestes det altså i selve Grunnloven at 1) det finnes en Gud, 2) vedkommende er både allmektig og allvitende, og 3) Kongen må ha hjelp av denne Gud for å utøve sin gjerning.

Det er så man ikke tror det man leser og hører. Dette er jo ren overtro og en villfarelse, både fra Stortinget og fra Kongen selv. Alle de tre punktene er øredøvende falske, og særlig er hjelpen fra Gud oppsiktsvekkende dum. Trenger virkelig kong Haakon hjelp fra en gud for å være konge for oss alle, og hvilken praktisk hjelp fikk hans far fra denne guden?

Ellers er det tekster i § 2 og 4 i Grunnloven som henviser til den kristne tro. Det er absurd at man i en moderne grunnlov i det hele tatt nevner begrepet Gud. Det er en skam for Norge og våre politikere.

Les også: Muslimske trossamfunn har fått skattesubsidier tilsvarende årslønnen til 1 859 sykepleiere

Allerede i 1776 forsto man dette i USA – den vestlige verdens mest religiøse samfunn. Ca. 80 prosent av amerikanerne tror det finnes en Gud, til tross for at vedkommende ikke er omtalt i deres grunnlov. Eller kanskje nettopp derfor.

I Norge er tallet ca. 35 prosent, så våre konger har ikke flertallet av sine undersåtter med seg i sin blinde gudstro.