En ny internasjonal studie peker på betydelige kunnskapshull i kystområdene rundt Antarktis. Forskerne mener manglende data kan gjøre det vanskeligere å beregne hvor mye is som egentlig smelter, og hvilken betydning det kan få for framtidig havnivåstigning.
Studien er publisert i Reviews of Geophysics og sammenfatter forskning på samspillet mellom is, hav, atmosfære og berggrunn i Antarktis. Totalt 80 forskere fra 17 land innen blant annet glasiologi, oseanografi, geofysikk og atmosfæreforskning står bak arbeidet.
Mangler data fra kystsonen
Særlig mangler det detaljerte geofysiske data fra kystsonen. Dette gjelder blant annet kunnskap om berggrunnen under isen og hulrommene under isbremmene. Ifølge forskerne er slike opplysninger viktige for å kunne modellere hvordan innlandsisen kan utvikle seg.
– Kystsonen i Antarktis er området der is, hav, atmosfære og berggrunn møtes. Det er derfor et nøkkelområde for å forstå framtidig havnivåstigning, sier seniorforsker og studiens hovedforfatter Kenichi Matsuoka ved Norsk Polarinstitutt til NTB.
Uenighet om issmeltingen
Forskerne viser til at målinger de siste tiårene tyder på at Antarktis mister stadig mer is. De raskeste endringene knyttes særlig til samspillet mellom isen og havet, samt isstrømmer i randsonene av innlandsisen. Samtidig er viktige deler av kystområdene fortsatt dårlig kartlagt.
– Satellittdata alene kan ikke gi pålitelige estimater av hvor mye is som går tapt til havet, og datamodeller alene kan ikke forutsi framtidige endringer, sier Matsuoka.
En mye omtalt måling fra 2025 ledsaget av ingeniøren Hessel Voortman konkluderte med at havnivået stiger mye saktere enn først antatt. Ifølge Voortmans undersøkelse stiger havnivået med omtrent 1,5 millimeter i året i motsetning til 3,6-4,5 millimeter som er tallet NASA og flere klimaforskere liker å forholde seg til.
Etterlyser bedre målingsrutiner
Forskerne mener bedre grunnlagsdata kan gjøre satellittmålinger og modeller mer presise. Studien understreker samtidig at kartleggingen krever internasjonalt samarbeid, fordi enkeltland ikke kan samle inn alle nødvendige data alene.
– Hvis målingene ikke samordnes, risikerer vi både å overse viktige områder og å gjøre det samme arbeidet flere ganger, sier Matsuoka. Forskergruppen RINGS foreslår derfor koordinerte målekampanjer gjennom det internasjonale antarktissamarbeidet.