Jo sterkere støtte til transideologiske standpunkter, desto større tilknytning til venstreorientert politikk, autoritære holdninger og aksept for politisk vold. Samtidig ser man i større grad høyresiden, kristne, politiet, menn og hvite som farlige.
Det viser en ny studie publisert av det amerikanske helsedepartementet (HHS) i slutten av august. Forskningen finner en tydelig sammenheng mellom støtte til transideologi, venstreorienterte autoritære holdninger og aksept for politisk vold.
Sterkt fiendebilde og frykt
Forskerne undersøkte 1.208 amerikanske voksne. De som sluttet sterkest opp om såkalte «kjønnsbekreftende» standpunkter, var klart mer venstreorienterte politisk, men hadde også langt oftere autoritære holdninger på venstresiden.
Det handler blant annet om større vilje til sensur, tvang og straff mot politiske motstandere eller grupper som oppfattes som undertrykkende.
Samtidig fant forskerne et tydelig fiendebilde. Jo sterkere respondentene støttet transideologien, desto farligere oppfattet de blant annet høyresiden, republikanere, kristne, politiet, menn og hvite som å være imot transpersoner.
For å måle det forskerne omtaler som «gender ideology», eller transideologi på norsk, tok de utgangspunkt i standpunkter hentet fra retningslinjer og anbefalinger fra blant andre American Psychological Association, American Psychiatric Association, WPATH og American Academy of Pediatrics.
Respondentene ble blant annet spurt om de mente mennesker bør støttes i å uttrykke en transidentitet, at bruk av selvvalgt navn og foretrukne pronomen er nødvendig, og at foreldre bør støtte barns utforskning av en transidentitet. De ble også spurt om manglende bekreftelse av kjønnsidentitet øker risikoen for alvorlige psykiske problemer.
Jo sterkere respondentene støttet disse standpunktene, desto lenger til venstre befant de seg i gjennomsnitt.
Men forskerne fant også en sterk sammenheng med venstreorientert autoritarisme. Personer som støttet transideologien sterkest, hadde langt oftere holdninger som åpnet for bruk av makt, sensur og sanksjoner mot grupper de anså som skadelige.
Sammenhengen var så sterk at støtten til de transideologiske standpunktene alene hang sammen med nær en tredel av forskjellene i venstreautoritære holdninger blant respondentene.
Større aksept for politisk vold
Forskerne undersøkte deretter hvor villige respondentene var til å rettferdiggjøre seks ulike former for politisk vold.
Spørsmålene dreide seg om å drepe den konservative aktivisten Charlie Kirk, drepe Donald Trump, drapet på UnitedHealthcare-sjef Brian Thompson, sette fyr på bygninger tilhørende immigrasjonsmyndigheten ICE, ødelegge eiendommen til rike mennesker og bruke vold mot politiet.
På samtlige seks områder var personer med sterkere støtte til transideologiske standpunkter mer tilbøyelige til å mene at volden kunne forsvares.
Sammenhengen var enda sterkere blant dem som samtidig hadde sterke venstreautoritære holdninger.
Forskerne tok også høyde for at personer som støtter transideologiske standpunkter oftere befinner seg på venstresiden politisk. Koblingen til aksept for vold besto likevel.
For drapet på Kirk, ildspåsettelse mot ICE, skadeverk mot rike og vold mot politiet var støtten til transideologien faktisk en like sterk eller sterkere indikator på aksept for vold enn hvor langt til venstre personen plasserte seg politisk.
Les også: Kirk-siktede kobles til «furry»-miljø, pornospill og pedofili
Anser menn, hvite og offentlige institusjoner som farlige
Studien fant samtidig et tydelig mønster i hvem de mest transideologiske respondentene oppfattet som en trussel mot transpersoner.
Jo sterkere støtten til transideologien var, desto farligere ble høyreorienterte og republikanere vurdert. Det samme gjaldt kristne, politiet, USAs høyesterett, menn og hvite.
Også kapitalismen og personer som ikke identifiserte seg som LHBTQ ble i større grad oppfattet som farlige.
Høyreorienterte og republikanere hadde den aller sterkeste sammenhengen, tett fulgt av Høyesterett og kristne.
Forskerne mener dette er viktig fordi autoritære holdninger alene ikke forteller hvem maktbruk og aggresjon skal rettes mot. En ideologi kan samtidig bidra til å peke ut bestemte grupper som undertrykkere eller fiender.
Funnene peker på kjønnsideologi som en mulig «ideologisk akselerator» som kan fortelle venstreautoritære personer hvem fienden er. Kombinasjonen av frykt og et sterkt fiendebilde, moralsk hastverk og autoritære holdninger, kan gjøre bruk av tvang og i ytterste konsekvens politisk vold lettere å rettferdiggjøre.
Les også: Strid om Bufdir sine «kjønnsråd» før Stortingsbehandling: – Ideologisk styring