Norsk Folkehjelp sier nei til rundt 400 millioner kroner i amerikansk støtte til minerydding fordi Trump-administrasjonen stiller krav om at organisasjonen kutter fokus på likestilling og mangfold.
Konsekvensen blir rundt 1700 færre stillinger og at organisasjonen trekker seg ut av flere land. Flere hundretusen menneskeliv påvirkes, ifølge Norsk Folkehjelp.
1700 stillinger rammes
Organisasjonen sier nei «ikke fordi vi ikke trenger dem, men fordi USA krever at vi slutter å jobbe for likestilling og mangfold», skriver generalsekretær Raymond Johansen i et innlegg på Facebook.
Norsk Folkehjelp har dermed valgt å avslå amerikanske bistandsmidler som skulle finansiere organisasjonens arbeid med å rydde miner og eksplosiver.
Bakgrunnen er nye amerikanske vilkår som ifølge Norsk Folkehjelp krever at organisasjonen kutter arbeid knyttet til likestilling og mangfold.
Det vil ikke organisasjonen godta.
Avgjørelsen får store konsekvenser for Norsk Folkehjelps humanitære arbeid.
Johansen opplyser at rundt 1700 stillinger må kuttes, og at organisasjonen vil trekke seg ut av Vietnam, Laos, Kambodsja og Irak – land hvor det fortsatt ligger store mengder miner og udetonerte eksplosiver etter tidligere og pågående konflikter.
– Det finnes ingen vinnere i dette. Men spør deg selv: hva skjer hvis alle gir etter for sånne krav? Skal de som gir penger, få kjøpe seg makt over hva slags rettigheter vi jobber for? Vårt svar er nei, skriver Johansen videre på Facebook.
«Vi bytter ikke bort andres rettigheter for penger», skriver Johansen om skattepengestøtten fra USA.
Les også: Norsk Folkehjelp melder om betydelig underslag
Advarte selv mot bortfall av amerikansk støtte
Avgjørelsen står i sterk kontrast til hvor avgjørende Norsk Folkehjelp selv tidligere har beskrevet den amerikanske støtten for mineryddingsarbeidet. Da Trump-administrasjonen frøs amerikansk bistand i februar 2025, slo Norsk Folkehjelp alarm.
I 2024 hadde organisasjonen mottatt 460 millioner kroner fra det amerikanske utenriksdepartementet til humanitær mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen. Pengene utgjorde mer enn 40 prosent av finansieringen til organisasjonens mine- og eksplosivrydding.
Bare i løpet av 2024 bidro de amerikanske pengene ifølge Norsk Folkehjelp til å gjøre hverdagen tryggere for mer enn 670.000 mennesker.
Gjennom 20 år hadde amerikansk støtte kommet nesten 2,2 millioner mennesker til gode.
Norsk Folkehjelp beskrev den amerikanske finansieringen som en av «hjørnesteinene» i mineryddingsarbeidet. Organisasjonen anslo samtidig at et bortfall av støtten kunne gjøre opptil en halv million mennesker mer utsatt for død og lemlestelse.
– Den største kostnaden tar likevel barn, bønder og minerammede lokalsamfunn verden over. Utallige liv og lemmer som ville blitt spart, settes nå i spill, uttalte Johansen den gangen.
Norsk Folkehjelp opplyste også at amerikanske penger gjennom årene hadde bidratt til å frigjøre landområder på størrelse med Oslo kommune og fjerne nesten 600.000 udetonerte eksplosiver.
Les også: – Norsk bistand er blitt et system for karrierer og nettverk
Vil fortsette med likestilling og mangfold
Da USA innførte begrensninger på arbeid med mangfold, likestilling og inkludering i amerikanskfinansierte programmer våren 2025, gjorde Norsk Folkehjelp det klart allerede da at dette var et område organisasjonen ikke ønsket å gi opp.
Organisasjonen beskriver selv et omfattende arbeid for likestilling, mangfold og inkludering både i Norge og internasjonalt.
Det omfatter blant annet støtte til organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter, seksuelle minoriteter og personer utsatt for kjønnsbasert vold, samt politisk arbeid for minoriteters rettigheter.
Nå velger Norsk Folkehjelp å stå fast ved arbeidet for likestilling og mangfold, selv om prisen er rundt 400 millioner kroner i amerikansk bistand som ifølge dem selv kunne gjøre hverdagen tryggere for hundretusener av mennesker.