Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

KrF har fått en yngre og mer høyreorientert velgermasse. En stor del av velgerne fra 2021 er byttet ut – og for første gang peker KrF-velgerne på Sylvi Listhaug som sin foretrukne statsminister. Det er vanskelig å lese utviklingen som noe annet enn at KrFs høyredreining har fått feste.

En fersk statsministermåling fra InFact for Nettavisen illustrerer hvor markant skiftet i Kristelig Folkeparti har blitt. For første gang peker KrF-velgere på Sylvi Listhaug som statsminister.

Nye velgere, ny retning

Utviklingen omtales også av politisk kommentator Ragnhild Grongstad i Vårt Land, som mener resultatet må ses i sammenheng med en omfattende utskiftning av KrFs velgere.

Nær halvparten av dem som stemte KrF i 2021, var ifølge Grongstad erstattet av andre velgere ved stortingsvalget fire år senere. Det tradisjonelle grunnfjellet av eldre velgere suppleres samtidig av en yngre velgermasse som i større grad orienterer seg mot høyre.

Skiftet kommer etter flere år med strid om hvilken retning KrF skal ta.

Under Knut Arild Hareide kulminerte konflikten i den dramatiske veivalgstriden i 2018, da partiet måtte velge mellom å søke regjeringssamarbeid med venstresiden eller høyresiden.

KrF valgte til slutt høyre og gikk inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, Venstre og Frp i 2019.

Under dagens partileder Dag-Inge Ulstein har den konservative profilen blitt enda tydeligere. KrF regner nå Frp, Høyre og Senterpartiet som sine foretrukne samarbeidspartnere, samtidig som partiet har profilert seg skarpere i verdispørsmål om blant annet familie, abort, kjønn og kristen kulturarv.

En viktig del av denne utviklingen drives frem av et langt tydeligere KrFU. Under Ingrid Olina Hovland har ungdomspartiet blitt en ideologisk motor for høyredreiningen, med en langt skarpere profil i kultur- og verdispørsmål.

– Vi sier: Cut the crap til dagens regjering som skal løse alle problemer med en større og mer kontrollerende stat. Unge fortjener en ny regjering som forstår at utfordringene løser vi best med å gi tillit til de små og sterke fellesskapene i hele landet og gi næring til de verdiene som har skapt Norge til det vi er i dag.

KrFU løfter blant annet «to kjønn», skattekutt, kjernekraft og kriminalitetsbekjempelse frem som hjertesaker. Ungdomspartilederen har samtidig fått en stadig mer synlig rolle i offentligheten og løftet sentrale debatter både internt i KrF og nasjonalt.

At kursendringen er reell, ser man også på hvem som reagerer med motstand på den.

Tidligere partileder Olaug Bollestad tok i august oppgjør med kursen og mente KrF var blitt «hardere». Hun etterlyste blant annet større vekt på fattigdomsbekjempelse og rusomsorg, og mente partiet hadde mistet noe av verdigrunnlaget knyttet til nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd.

Les også: Bollestad tar oppgjør med KrFs nye linje: – Har blitt hardere

Har snudd negativ trend – og hentet tusenvis av medlemmer

En omfattende gjennomgang av «det nye KrF» fra kristenavisen Dagen beskrev allerede ved utgangen av 2025 hvordan Ulstein hadde blitt frontfigur for en mer spisset, konservativ og borgerlig linje. Tydelig borgerlig forankring, Israel-støtte og motstand mot pride-flagg i skolegården ble trukket frem som deler av kursendringen.

iNyheter omtalte utviklingen som en strategi som både hadde skapt reaksjoner internt og bidratt til økt oppslutning.

Høyredreiningen har samtidig ført til at KrF har snudd flere år med tilbakegang.

Partiet gikk fra 3,8 prosent ved valget i 2021 til 4,2 prosent i 2025. Dermed kom KrF tilbake over sperregrensen og økte stortingsgruppen fra tre til syv representanter. KrFs egen oversikt viser samtidig at over 4.000 personer meldte seg inn i partiet i løpet av 2025.

Velgerutskiftningen er også synlig i SSBs velgerundersøkelse. Blant dem som stemte ved både 2021- og 2025-valget, beholdt KrF 61 prosent av sine tidligere velgere. Det betyr at nær fire av ti KrF-velgere fra 2021 valgte noe annet fire år senere, samtidig som nye velgere kom til.

KrF-lederen beskrev allerede før valget utviklingen som noe større enn taktisk stemmegivning.

– Dette er ikke bare taktiske stemmer. Det er en bevegelse, sa Ulstein til iNyheter før valget. Han viste blant annet til at mange fortalte at de skulle stemme KrF for første gang.

– Vi har våget å løfte saker vi før har vegret oss for. Fra kjernekraft til skattelette for barnefamilier – vi bygger et parti for fremtidens konservative, uttalte han den gang.

Les også: Ulstein og det nye KrF: – Fra samlende skikkelse til spisset konservativ frontfigur

Listhaug illustrerer skiftet

At KrF-velgerne nå foretrekker Listhaug som statsminister, blir et tydelig symbol på hvor mye partiets velgergrunnlag har endret seg.

Forholdet til Frp var tidligere blant de mest betente spørsmålene i KrF.

Partiet gikk både i 2013 og 2017 til valg på en borgerlig regjering uten Frp, og Knut Arild Hareide slo i 2017 fast at det ikke var aktuelt å sitte i regjering med partiet.

Året etter ble Frp-spørsmålet en hovedårsak til KrFs dramatiske veivalg, der Hareide heller ønsket samarbeid med Ap og Sp.

Tyngdepunktet på borgerlig side har nå flyttet seg. Internt i KrF kan den nye velgersammensetningen samtidig tolkes som et tegn på at partiets tydeligere høyreorienterte kurs fungerer.

At mye av dreiningen bæres frem av en yngre og tydeligere konservativ generasjon i KrFU, kan gi partiet et mer varig fundament for kursen fremover. Det kan også gjøre KrF bedre rustet til å hente støtte fra en generelt mer høyreorientert ungdomsbevegelse i samfunnet.

Dersom partiet tør å stå i stormen til tross for interne uenigheter om verdifokus, og de nye velgerne blir værende samtidig som ungdomsprofilen får feste, kan høyredreiningen bli mer enn et midlertidig utslag. Den kan prege KrF i mange år – sannsynligvis til partiets beste.

Les også: Den nye kulturkampen: Dag-Inge Ulstein med kraftig advarsel