Misnøyen med Høyre-ledelsen har vokst gjennom flere uker. Nå går en rekke lokallag sammen i et nytt distriktsnettverk som skal løfte distriktsinteressene i partiet – samtidig som 61 lokallag krever retrett i drivstoffsaken.

Den interne uroen i Høyre er i ferd med å få en mer organisert form.

En rekke lokallag har etablert «Blått distriktsnettverk», ledet av Bø-ordfører Sture Pedersen. Nettverket skal arbeide for sterkere distriktsinteresser innad i partiet og være en motvekt til det initiativtakerne oppfatter som en for Oslo-sentrert ledelse.

– Vi ønsker å bidra til at Høyre vil skinne og at velgere over hele landet vil strømme til oss, sier Pedersen til VG, som først skrev om saken.

Opprøret fortsetter å vokse

Nettverket kommer etter flere uker med økende motstand mot partiledelsens linje i drivstoffsaken.

I midten av august hadde 12 kommunepartier skrevet under på et brev med krav om at Høyre videreførte kuttet i drivstoffavgiftene. En uke senere var tallet kommet opp i 34 lokallag.

Nå har 61 lokallag signert oppropet, ifølge Nationen. Flest kommer fra Vestland, etterfulgt av Nordland, Trøndelag og Innlandet.

Kravet er at Høyre snur og gjeninnfører avgiftskuttene som opphørte 1. september.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har så langt stått fast på at kuttet ikke skal videreføres, selv om hun har åpnet for å revurdere saken dersom situasjonen igjen blir ekstraordinær.

Les også: Søreides lyseblå Høyre som borgerlig sluse: Stjeler velgere fra Støre – lekker videre til Listhaug

Vil ha større innflytelse fra distriktene

Det nye nettverket ser imidlertid ut til å favne bredere enn én enkelt avgiftssak. Ifølge Nettavisen er formålet å samle lokale krefter som mener distriktene har for liten innflytelse over kursen i partiet – å være «en motmakt mot det de mener er en for Oslo-sentrert ledelse».

Distriktskritikken er heller ikke ny for den sentrale partiledelsen.

Nestleder Ola Svenneby har selv pekt på den økende avstanden mellom hovedstaden og resten av Norge som en sentral politisk utfordring, og skrev i februar at spenningene mellom by og bygd kan bli større i årene som kommer. Allerede før dagens Høyre-ledelse ble valgt, kom det kraftig intern kritikk mot at ledertrioen ble oppfattet som for Oslo-sentrert.

Nettverket ønsket opprinnelig å bruke «Høyre» i navnet, men fikk ikke tillatelse fra partiledelsen. Generalsekretær Tom Erlend Skaug viser til at organer som skal opptre i Høyres navn må opprettes av partiets formelle organer.

– Høyre har formelle retningslinjer, vedtatt av partiet, for hvordan partiorganer skal opprettes og forvaltes. Det å sette ned et utvalg i Høyres navn, er noe som må gjøres av partiets formelle organer som landsmøte eller sentralstyre. Det nye nettverket er et privat initiativ, sier Skaug til Nettavisen.

Dermed etableres nettverket utenfor Høyres formelle partistruktur.

Les også: Statsministermåling: Listhaug mer enn dobbelt så populær som Søreide

Kommer samtidig med svake målinger

Uroen kommer også på et vanskelig tidspunkt for den nye partiledelsen. Høyre ligger på bare 14,4 prosent i september-snittet hos Poll of Polls. Frp ligger til sammenligning på 31,5 prosent.

På Norfaktas ferske septembermåling fikk Høyre bare 13,2 prosent, partiets svakeste resultat på denne målingsserien siden 2009. Samtidig fikk Frp 33,4 prosent.

Samtidig er bildet omtrent snudd på hodet når det kommer til distrikts-Høyre. På en fersk nasjonal kommunemåling får Høyre 23,7 prosent, mot Frps 24,2 prosent – altså nær dødt løp.

Mens Frp er mer enn dobbelt så stort som Høyre på stortingsmålingene, er avstanden lokalt nærmest borte. Høyres velgerlojalitet øker også fra 60 prosent på stortingsmålingene til 68 prosent på kommunemålingen, mens Frps faller fra 86 til 60 prosent.

Det kan tyde på at en betydelig del av Høyres problemer først og fremst er knyttet til partiets nasjonale profil og ledelse, snarere enn til Høyre som politisk merkevare ute i kommunene. Mange velgere som har gått til Frp nasjonalt, ser fortsatt ut til å foretrekke Høyre lokalt.

Les også: Frp kan gå mot dobling i kommunevalget

Kan bli presset til å endre kurs

Drivstoffstriden har også gått fra å være en intern sak til å bli et pressmiddel fra andre partier.

Frp har bedt Høyre om å være med på å hasteinnkalle Stortinget for å kutte avgiftene, mens Sp varsler et nytt forslag når Stortinget samles i oktober.

Neste sentralstyremøte i Høyre er mandag. Der er drivstoffsaken ventet å komme opp på nytt.

Det nye distriktsnettverket tyder samtidig på at partiledelsen kan måtte håndtere en bredere intern diskusjon om Høyres profil og forholdet mellom Oslo og resten av partiorganisasjonen – også etter at striden om dieselavgiftene er avgjort.