For bare noen uker siden så Magdalena Andersson ut til å være på sikker vei tilbake til statsministerkontoret. Nå har de borgerlige hentet inn store deler av forspranget. Søndagens svenske valg kan bli avgjort av noen få tideler – og av om Liberalerna klarer å holde seg over sperregrensen.
Svenskene går til valg søndag 13. september. Det skjer etter en valgkamp som har utviklet seg helt annerledes enn målingene gjennom store deler av valgperioden skulle tilsi.
Så sent som i august viste en måling fra Verian for SVT et forsprang på hele ti prosentpoeng til de fire opposisjonspartiene Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet. De fikk til sammen 53,9 prosent, mot 43,9 prosent for Tidöpartiene Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna og Liberalerna.
Mindre enn en måned senere er bildet dramatisk forandret.
Ned mot 175–174
De siste målingene spriker, men samtlige viser at opposisjonens store forsprang er kraftig redusert.
Fredagens sluttmålinger viste forskjeller mellom blokkene på bare 0,3 prosentpoeng hos DN/Ipsos, 3,0 prosentpoeng hos TV4/Novus, 3,2 prosentpoeng hos SR/Indikator og 5,6 prosentpoeng hos SVT/Verian.
I den jevneste målingen, fra Ipsos, er løpet i praksis dødt. Det illustrerer hvor små marginer som kan avgjøre hvem som får flertall blant Riksdagens 349 representanter.
Indikators siste måling for Sveriges Radio gir opposisjonspartiene 50,8 prosent mot 47,6 prosent for Tidöpartiene – en forskjell på 3,2 prosentpoeng.
Ingen av sluttmålingene viser dermed et sikkert Tidö-flertall. Men et valg som gjennom sommeren så ut til å være på vei mot en klar seier for Magdalena Andersson, er blitt åpent.
Reuters beskriver dagen før valget situasjonen som et knapt opposisjonsforsprang, samtidig som regjeringsspørsmålet kan bli komplisert selv om Anderssons side får flest mandater.
Liberalerna tilbake fra de døde
Den kanskje mest oppsiktsvekkende utviklingen gjelder Liberalerna, det svenske søsterpartiet til norske Venstre.
Partiet har gjennom store deler av perioden ligget langt under den svenske sperregrensen på fire prosent. Tidlig i september lå partiet fortsatt under tre prosent i flere målinger.
Men i sluttspurten har noe skjedd.
I SVT/Verians siste måling får Liberalerna 5,5 prosent. Indikator måler dem til 5,4 prosent. Også de andre sluttmålingene har partiet over sperregrensen.
Demoskop beskriver i sin siste måling før valget både en krympende forskjell mellom blokkene og en klar oppgang for Liberalerna.
En viktig forklaring er taktisk stemmegivning.
Indikators undersøkelse viser at en stor del av Liberalernas nye velgere egentlig foretrekker andre Tidöpartier. Sveriges Radio rapporterer at det særlig er moderate velgere som har gått over til L for å sikre at partiet kommer over sperregrensen.
Det skaper et interessant paradoks: Liberalerna styrkes delvis på bekostning av de andre partiene på høyresiden, men hver taktiske stemme kan samtidig øke sjansen for at hele Tidö-blokken beholder nok mandater til å danne regjering.
Den svenske sperregrensen er dessuten hardere enn den norske. Et parti må få minst fire prosent nasjonalt for å delta i den ordinære mandatfordelingen. Alternativet er minst 12 prosent i én valgkrets, men da får partiet bare delta i fordelingen av de faste mandatene i den valgkretsen.
Dersom Liberalerna faller under fire prosent, kan dermed svært mange borgerlige stemmer i praksis gå tapt i kampen om regjeringsmakten.
Liberalerna snudde om SD
En viktig forutsetning for en slik regjering er at Liberalerna har gjort en historisk kuvending i synet på Sverigedemokraterna. Så sent som høsten 2025 var partiets linje at de ikke ville sitte i eller slippe fram en regjering med SD. Men 13. mars i år presenterte partileder Simona Mohamsson og Jimmie Åkesson en felles avtale, kalt «Sverigelöftet».
I avtalen heter det uttrykkelig at dersom Tidöpartiene vinner valget, er ambisjonen at alle fire partiene – Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna og Liberalerna – skal sitte i regjeringen. L og SD ble samtidig enige om 15 politiske punkter, blant annet om skole, energi, kriminalitet, migrasjon, klima og en ny folkeavstemning om euroen i 2030.
Kursendringen skapte sterke interne reaksjoner i Liberalerna. Mohamsson innrømmet noen dager senere at en regjering med SD verken hadde vært hennes første- eller andrevalg, men at dette nå var linjen hun sto for.
Åkesson ba borgerlige velgere stemme L
Også Jimmie Åkesson har endret taktikk i sluttspurten. I august advarte SD-lederen sine egne velgere mot å støttestemme på Liberalerna dersom partiet fortsatte å ligge langt under sperregrensen. Men under Sveriges Radios avsluttende partilederdebatt 4. september snudde han.
Åkesson oppfordret da klimaengasjerte borgerlige velgere til å stemme på Liberalerna, samtidig som han roste Mohamsson og Liberalernas innflytelse på regjeringens klimapolitikk. Mohamsson ønsket utspillet velkommen.
Utspillet kan sees som del av den taktiske kampen om sperregrensen: For Tidöpartiene kan noen prosentpoeng flyttet fra et stort parti som SD til Liberalerna være langt mer verdifulle enn om L ender under fire prosent og faller ut av Riksdagen.
Socialdemokraterna har falt kraftig
Liberalernas comeback er bare halve forklaringen på at valget har jevnet seg ut.
Den andre er Socialdemokraternas tilbakegang.
Magdalena Anderssons parti lå lenge godt over valgresultatet på 30,3 prosent fra 2022. Nå ligger partiet under dette nivået i de sentrale sluttmålingene.
Indikator gir Socialdemokraterna 28,6 prosent. Samtidig konstaterer måleinstituttet at partiet ikke lenger fortsetter å falle, men nivået er fortsatt klart lavere enn valgresultatet for fire år siden.
Også Demoskops målinger viser hvor kraftig S har svekket seg gjennom sluttfasen av valgkampen. I begynnelsen av september falt partiet til 27,2 prosent, samtidig som forskjellen mellom blokkene var den minste Demoskop hadde målt siden 2023.
Socialdemokraternas partisekretær Tobias Baudin sier mange velgere kan ha tatt for gitt at valget allerede var avgjort og at Magdalena Andersson ville bli statsminister.
Det vekker ubehagelige minner i Socialdemokraterna.
Også i 2010 lå opposisjonen foran gjennom våren og inn i sommeren. Mona Sahlin så ut til å kunne bli Sveriges første kvinnelige statsminister. Men Fredrik Reinfeldts borgerlige regjering snudde utviklingen, og Socialdemokraterna endte med sitt svakeste resultat på nesten hundre år.
Nå spør svenske kommentatorer om Magdalena Andersson kan være på vei inn i en lignende situasjon.
SD større enn Moderaterna
Valget kan også markere et historisk skifte på høyresiden.
Sverigedemokraterna ligger foran Moderaterna i de sentrale sluttmålingene. Hos SVT/Verian faller Moderaterna til 15,8 prosent – det svakeste resultatet for M i en Verian-måling siden 2003.
Likevel er Moderaternas Ulf Kristersson statsministerkandidat for Tidöpartiene.
Men dersom Tidö-siden vinner søndag, vil Sverigedemokraterna etter planen for første gang gå inn i den svenske regjeringen.
SD har siden 2022 vært støtteparti for regjeringen til Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna gjennom Tidöavtalen. Kristersson har nå åpnet for en flertallsregjering hvor også Sverigedemokraterna får ministerposter dersom Tidöpartiene vinner.
Reuters beskriver dette som et av de viktigste politiske veivalgene i årets valg. Sverigedemokraterna har allerede hatt betydelig innflytelse på regjeringens politikk, men har hittil stått utenfor selve regjeringen.
Sverige har beveget seg til høyre
Bak valgkampen ligger også en betydelig endring i svensk politikk.
Sverige gikk for ti år siden inn i migrasjonskrisen med en av Europas mest liberale innvandringspolitikker. I 2015 mottok landet rundt 163.000 asylsøkere.
Siden er kursen lagt kraftig om – først gradvis under Socialdemokraterna og deretter langt raskere under Tidö-regjeringen.
I 2025 var antallet asylsøkere 96 prosent lavere enn i 2015. Fra 2026 har regjeringen dessuten tilbudt enkelte innvandrere uten EU-bakgrunn opptil 350.000 svenske kroner dersom de frivillig forlater Sverige.Også kriminalpolitikken er kraftig skjerpet.
Regjeringen kan samtidig vise til at skytevolden har falt kraftig. Ifølge svensk politi ble det registrert 39 skyteepisoder første halvår 2026, mot 86 i samme periode året før.
Det er det laveste nivået siden svensk politi begynte å føre denne statistikken i 2017.
Politiet understreker likevel at konfliktnivået i de kriminelle miljøene fortsatt er høyt.
Kriminalitet og innvandring er fortsatt blant spørsmålene velgerne vurderer som viktigst. Novus’ måling i august rangerer helse, skole, lov og orden, innvandring og eldreomsorg som de fem viktigste politiske spørsmålene.
En seier er ikke nødvendigvis nok for Andersson
Magdalena Andersson har likevel et problem som Ulf Kristersson i mindre grad har: Partiene som kan gi henne flertall, er langt fra enige om hvem som skal sitte i regjering.
Centerpartiets leder Elisabeth Thand Ringqvist sier hun heller vil ha nyvalg enn en regjering der Vänsterpartiet får ministerposter.
Hennes foretrukne løsning er i stedet en bredere sentrumskonstruksjon. Centerpartiet har gjort motstanden mot å slippe Vänsterpartiet inn i regjeringen til en tydelig «rød linje».
Vänsterpartiet ønsker på sin side reell innflytelse etter valget og har ikke ønsket å gi Andersson blankofullmakt.
Reuters peker på nettopp splittelsen internt blant opposisjonspartiene som en av Anderssons største utfordringer dersom hun vinner valget.
Dermed kan Andersson i teorien våkne mandag morgen med flertall i Riksdagen, men uten et åpenbart regjeringsalternativ.
Riksdagens talman Andreas Norlén advarer partiene mot å låse seg fullstendig til sine «røde linjer».
– Partiene bør være klare til å gi slipp på røde linjer for å unngå en langvarig regjeringsdannelse, er budskapet.
Norlén sier årets situasjon gir ham assosiasjoner til valget i 2018. Da tok det hele 134 dager før Sverige fikk på plass en regjering.
Slik kan de svenske partiene sammenlignes med de norske
For norske lesere er det svenske partisystemet både kjent og litt forvirrende. Flere av partiene har direkte nordiske søsterpartier i Norge, mens andre bare har mer eller mindre nærliggende norske paralleller.
Socialdemokraterna (S) tilsvarer i hovedsak Arbeiderpartiet. Begge tilhører den nordiske sosialdemokratiske partifamilien.
Moderaterna (M) tilsvarer Høyre og er det svenske konservative, markedsorienterte sentrum-høyrepartiet.
Liberalerna (L) er et direkte søsterparti til Venstre. Venstre beskriver selv svenske Liberalerna som et av sine svenske søsterpartier.
Kristdemokraterna (KD) tilsvarer Kristelig Folkeparti. KrF omtaler Kristdemokraterna som sitt svenske søsterparti.
Miljöpartiet de gröna (MP) er søsterpartiet til norske Miljøpartiet De Grønne.
Vänsterpartiet (V) har SV som sin klart nærmeste norske parallell. Partiene samarbeider også organisatorisk på tvers av Skandinavia.
Centerpartiet (C) har historisk vært søsterpartiet til norske Senterpartiet, men de politiske forskjellene er blitt store. Svenske Centerpartiet er langt mer sosialliberalt, EU-vennlig og markedsliberalt enn norske Sp, og ligger på flere områder nærmere Venstre. Også Venstre har historisk omtalt Centerpartiet som et av sine svenske søsterpartier.
Sverigedemokraterna (SD) har derimot ikke noe norsk søsterparti. Fremskrittspartiet er den naturligste norske sammenligningen på spørsmål som innvandring og kriminalitet, men FrP understreker selv uttrykkelig at SD ikke er partiets søsterparti.
Kan avgjøres på noen få tusen stemmer
Valget i 2022 ble svært jevnt. Tidöpartiene endte til slutt med 176 mandater mot 173 for den andre siden.
Søndagens valg kan bli enda tettere.
For noen måneder siden var hovedspørsmålet hvor stor Magdalena Anderssons seier ville bli. Nå handler det om hun i det hele tatt vinner – og om hun i så fall klarer å sette sammen en regjering.
På den andre siden kan en borgerlig seier føre til noe Sverige aldri tidligere har opplevd: Sverigedemokraterna som regjeringsparti.
Og mellom de to utfallene kan det stå noen få tideler – og Liberalernas evne til å holde seg over fire prosent.