Seniorforsker Paul Beaumont ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener debatten om norske elevers Pisa-resultater har blitt for unyansert. Han advarer særlig mot å tolke tallene som at fire av ti norske gutter ikke kan lese.

Beaumont erkjenner samtidig at norske tenåringers leseferdigheter trolig har blitt svakere det siste tiåret. Han viser blant annet til nasjonale prøver, PIRLS og andre observasjoner som støtter en slik utvikling.

Peker på metodikken

Problemet er ifølge Beamont at Pisa-resultatene ikke nødvendigvis måler ren leseferdighet. Han mener elevenes motivasjon, konsentrasjon og vilje til å gjennomføre en lang og lite meningsfull prøve også påvirker resultatene betydelig.

– Manglende evne eller vilje til å lese akademiske artikler er ikke det samme som ikke å kunne lese Ole Brumm, skriver Beaumont til Aftenposten.

Påvirkes av motivasjon

Han peker på at Pisa-prøvene er anonyme, ikke gir karakterer og heller ikke gir elevene direkte tilbakemelding. Oppgavene skal dessuten være løsrevet fra nasjonale læreplaner og utformes slik at de kan brukes på tvers av kulturer.

Beaumont viser til forskning som antyder at motivasjon kan forklare en betydelig del av forskjellene i Pisa-resultater mellom land. Han mener også at norske elevers relativt gode resultater i den internasjonale voksenundersøkelsen PIAAC kan tyde på at motivasjon spiller en rolle.

Fremdeles alvorlige Pisa-resultater

Samtidig mener han at nedgangen i norske Pisa-resultater bør tas alvorlig. Han kobler særlig ungdommens økte skjermbruk til svakere evne til langvarig konsentrasjon, og mener dette kan gjøre krevende tester vanskeligere å gjennomføre.

– Pisa-resultatene er bekymringsfulle, men de bør ikke behandles som den rene analfabetismen enkelte kommentatorer har utropt dem til, skriver Beaumont. Han avslutter med å trekke frem Svein Sjøbergs forslag om at politikere selv bør ta Pisa-prøven før de bruker resultatene som grunnlag for skolepolitikk.