Kunstig intelligens har lenge vært spådd å koste millioner av arbeidsplasser. Foreløpig viser amerikanske tall også en annen utvikling: KI-boomen skaper nye jobber innen alt fra datasentre og strømnett til programmering, forskning og juridiske tjenester.

Utbyggingen av infrastruktur knyttet til kunstig intelligens har allerede satt tydelige spor i det amerikanske arbeidsmarkedet.

Ny generasjons kontorjobber

The Economist har fulgt fem bransjer som står sentralt i utbyggingen av datasentre, blant annet elektroarbeid og produksjon av teknisk utstyr. Siden 2023 har disse bransjene fått rundt 320.000 flere jobber enn den generelle utviklingen i bygg og industri skulle tilsi.

Samtidig kan ikke hele veksten tilskrives KI, blant annet fordi oppgraderinger av strømnettet og annen industriutbygging også spiller inn.

Amerikanske myndigheter venter at utviklingen fortsetter. Bureau of Labor Statistics anslår at kraft- og forsyningssektoren blir den raskest voksende store næringen frem mot 2035, med 9,8 prosent flere jobber. Nær hele veksten ventes innen kraftproduksjon og strømnett, blant annet som følge av KI-industriens økende strømbehov.

Samtidig oppstår stillinger som ikke eksisterte for bare få år siden.

Foreløpige beregninger fra Gad Levanon, sjeføkonom i Burning Glass Institute, anslår at rundt én prosent av alle profesjonelle stillinger i USA nå kan regnes som spesifikke «KI-jobber», skriver The Economist. Det tilsvarer i størrelsesorden én million stillinger.

Innen datafag og biovitenskap ligger andelen på mellom fire og fem prosent. LinkedIns egne beregninger peker samtidig på rundt 640.000 nye KI-spesifikke stillinger fra 2023 til 2025. Dette inkluderer blant annet KI-ingeniører, modellutviklere og andre roller som har vokst frem direkte rundt teknologien.

Yrker tett på KI-boomen – som ingeniører, programvareutviklere, matematikere og dataforskere – har dessuten fått rundt 730.000 flere arbeidsplasser siden 2022 enn den generelle utviklingen i profesjonelle yrker skulle tilsi, ifølge The Economist. Også her understrekes det at ikke hele forskjellen nødvendigvis skyldes KI.

Les også: Vanguard: KI skaper flere jobber – og høyere lønn

Vekst også i utsatte yrker

En tredje mulig effekt kommer gjennom høyere produktivitet. Dersom KI gjør det billigere og raskere å levere profesjonelle tjenester, kan lavere priser igjen øke etterspørselen – og dermed behovet for arbeidskraft.

Noen yrker som tidligere ble regnet blant de mest utsatte, har så langt vokst. Eksempelvis har antallet juridiske assistenter økt med rundt 11 prosent fra 2023 til 2025. Også markedsanalytikere økte med rundt 6 prosent.

Til sammenligning vokste den samlede amerikanske sysselsettingen med rundt 2 prosent i samme periode, ifølge tallene gjengitt av The Economist.

Utviklingen innebærer ikke nødvendigvis at KI ikke erstatter jobber. Enkelte rutinepregede kontoryrker faller allerede bort, og effekten kan bli større etter hvert som teknologien blir mer kapabel. Men tallene så langt viser at KI-boomen samtidig skaper nye behov for både fysisk infrastruktur og arbeidskraft.

Les også: KI-bruken doblet på to år – ansatte sparer tre timer i uken