Investor og forvalter Jan Petter Sissener mener staten kan kutte utgiftene med flere hundre milliarder kroner dersom politikerne går grundig gjennom hva offentlig sektor faktisk trenger.

– Vi må få av oss mye av fettet, sier Sissener i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.

Han mener det norske statsbudsjettet har vokst for mye, og at offentlig sektor i langt større grad må skille mellom det som er nødvendig og det som bare er ønskelig.

– Man må rett og slett ettergå det med kniv. Og kutte der hvor det kan kuttes, og så må man effektivisere der det kan effektiviseres, sier han.

– Flere hundre milliarder

Ness spør Sissener hvor mye han mener det burde være mulig å kutte i statsbudsjettet og bruke til skattelettelser.

Sissener svarer at potensialet etter hans syn er svært stort.

– Jeg tror du kan kutte statsbudsjettet med flere hundre milliarder kroner.

Han mener det også må lages et nytt skattesystem som i større grad gjør det lønnsomt å arbeide, investere og skape virksomheter.

Et av områdene han trekker frem er bistandsbudsjettet.

– Du kan jo begynne med bistandsbudsjettet på 60–70 milliarder. Det burde brukes på Norge primært.

Sissener reagerer særlig på at Norge gir bistandsmidler til land han mener ikke trenger norsk økonomisk støtte.

– Akkurat nå trenger vi vel ikke så mye å drive og dele ut bistandsmidler til Kina, for eksempel, sier han.

Vil skille mellom «need to have» og «nice to have»

Sissener mener samme tankegang bør brukes på hele offentlig sektor.

Han trekker frem helsevesenet som eksempel og forteller om en samtale med en kirurg som både arbeidet ved en privat klinikk og ved et offentlig sykehus.

Ifølge Sissener beskrev legen forskjellen slik:

– Når jeg er her, så er jeg 80 prosent lege og 20 prosent administrator. Men når jeg er på Ullevål, så er jeg 20 prosent lege og 80 prosent administrator.

Sissener mener dette illustrerer et langt større problem med organiseringen av offentlig sektor.

– Hele helsevesenet må rasjonaliseres, slik som hele offentlig sektor.

Han mener staten må gå gjennom hva som faktisk er nødvendig.

– Hva trenger vi? Hva er «need to have» og hva er «nice to have»? Og mye av «nice to have» må vi rett og slett kutte ut.

Kritisk til veksten på Stortinget

Sissener trekker også frem kostnadene ved selve det politiske apparatet.

Han viser til at han tidligere har skrevet om utviklingen i kostnadene ved å drive Stortinget, og reagerer på hvor mye administrasjon og kommunikasjonsressurser som er bygget opp.

– Jeg vet ikke hvor mange presse- og informasjonsrådgivere som sitter på Stortinget, men jeg skrev en blogg for noen år siden hvor jeg viste utviklingen av kostnadene ved å drive Stortinget, sier han.

Han mener politikere i større grad bør klare seg uten store støtteapparater.

– Kan du ikke skrive talen, så har du ikke noe på Stortinget å gjøre.

Sissener legger til at statsministeren kan ha behov for mer hjelp fordi vedkommende holder mange taler, men mener også her at kunstig intelligens kan redusere behovet for støttefunksjoner.

Mener Norge mangler kriseforståelse

Sissener kobler behovet for kutt til det han mener er en manglende kriseforståelse i norsk politikk.

Han mener Norges store inntekter og Oljefondet har gjort det for enkelt å møte problemer med mer pengebruk fremfor omprioritering.

Tidligere i samtalen sier han at politikerne etter hans syn er for opptatt av å bli gjenvalgt og for lite opptatt av hvordan Norge skal opprettholde velferdsstaten på lang sikt.

– Problemet er at politikerne bare er opptatt av neste valg og å bli gjenvalgt, ikke opptatt av hva som er best for Norge over tid, sier Sissener.

Mot slutten av samtalen understreker han at større reformer først blir mulig dersom politikerne oppfatter situasjonen som alvorlig nok.

– Det krever kriseforståelse, sier Sissener.