Flere søker hjelp for å bli utredet for ADHD, samtidig som kapasiteten i det offentlige helsevesenet ikke holder tritt med etterspørselen. Det kan føre til større forskjeller i hvem som får tilgang til utredning og behandling.

Dagsavisen skriver at antallet norske tenåringsjenter med ADHD-diagnose ble tredoblet fra 2010 til 2022, ifølge Folkehelserapporten fra 2025. Samtidig anslås det at rundt 3–5 prosent av barn og unge i Norge har ADHD.

Velger private tilbud etter avslag

Psykiater Espen Anker peker på flere mulige forklaringer på økningen, blant annet økte samfunnskrav og at flere voksne enn tidligere blir diagnostisert. Han understreker samtidig at forskningen ikke gir grunnlag for bastante konklusjoner om årsakene.

– Det er mange årsaker til økning i ADHD-diagnoser. Det vi vet er at økningen har vært mye større hos voksne enn hos barn. Om denne økningen skyldes at barn med en ADHD-diagnose er blitt voksne, eller om det er nydiagnostiserte voksne, vet vi ikke sikkert.

Hos ADHD Norge merker generalsekretær Gry Lunde økningen gjennom flere henvendelser fra personer som ønsker utredning. Samtidig får mange voksne avslag i spesialisthelsetjenesten og velger derfor private tilbud.

– Det fører til et todelt system. Mange som får avslag, ender opp med å betale for private utredninger, men det er ikke alle som har råd til det. Det fører til ulikhet i tilgangen til helsehjelp, sier hun til Dagsavisen.

En debatt om overdiagnostisering

Lunde peker også på geografiske forskjeller i tilbudet, mens Anker mener kompetansen blant behandlere varierer.

Ifølge artikkelen kan jenter også bli oversett i større grad enn gutter. Anker mener diagnosekriteriene ikke nødvendigvis fanger opp hvordan ADHD kommer til uttrykk hos jenter, blant annet fordi noen maskerer symptomene sine.

Debatten om overdiagnostisering er samtidig omstridt. Anker mener mange fortsatt går udiagnostisert, mens Lunde understreker at man ikke vet sikkert hvor omfattende verken overdiagnostisering eller underdiagnostisering er.