Venstres leder Guri Melby har sammen med partifellene Grunde Almeland og Abid Raja fremmet et forslag om utredning av selvbestemt livsavslutning, også kjent som aktiv dødshjelp. Forslaget er under behandling i Helse- og omsorgskomiteen, og skal etter planen debatteres på Stortinget 17. november.

Norges Kristne Råd er blant flere organisasjoner som har reagert på forslaget som de beskriver som et steg i feil retning.

–Med all omsorg og respekt for menneskers uutholdelige lidelser, vil vi på det sterkeste advare mot å ta steg som vil bidra til å gjøre at døden blir ansett som det verdige alternativet i møte med sykdom og lidelse, skriver kommunikasjonsleder Anne Marken Gihlemoen og generalsekretær Henrik Erhard Hermansen i en pressemelding.

 Loading ...

Peker på utlandet

Organisasjonen viser samtidig til erfaringer fra andre land som den mener dokumenterer problemer etter legalisering av dødshjelp. I land som Nederland og Canada, der aktiv dødshjelp er legalisert, har betingelsene for dette blitt løsere og åpent for stadig flere enn det som originalt var forbeholdt dødssyke pasienter med store smerter.

– Samfunnet har en særlig plikt til å beskytte mennesker mot irreversible beslutninger når de befinner seg i en situasjon preget av alvorlig sykdom, smerte, frykt eller håpløshet, skriver de.

Advarer mot konsekvensene av legalisering

Organisasjonen mener derfor at verdighet og trygghet først og fremst bør sikres gjennom god lindrende behandling og omsorg, psykososial, åndelig og eksistensiell støtte, oppfølging av pårørende og tiltak mot ensomhet.

Norges Kristne Råd konkluderer med at mennesker som ber om hjelp til å avslutte livet, bør møtes med nærvær og helhetlig omsorg. Rådet advarer mot tiltak som etter deres syn kan bidra til at døden blir oppfattet som et verdig alternativ til behandling og lindring.

Flere perspektiver

Eutanasi (aktiv dødshjelp der andre utfører handlingen) regnes som drap etter straffeloven § 275. Legeassistert selvmord (der pasienten selv administrerer middelet med hjelp) regnes som medvirkning til selvmord etter straffeloven § 277, slik loven er i dag.

I representantforslaget understreker Melby at verdighet og trygghet er viktige prinsipper
når man diskuterer muligheten for selvbestemt livsavslutning, men at det bør være mulig for enkelte å benytte seg av et slikt tilbud uten å måtte forlate landet eller søke hjelp på svartemarked.

– Selvbestemt livsavslutning har mange perspektiv.
Samfunnsperspektivet, helse- og omsorgsperspektivet,
pårørendeperspektivet og individ- eller pasientperspektivet er alle viktige. Alle disse perspektivene bør belyses i debatten om selvbestemt livsavslutning, også her
i Norge, skriver Venstre-politikeren.