Norske arbeidsgivere mangler tusenvis av fagarbeidere, samtidig som langt færre unge enn eldre nordmenn har yrkesfaglig utdanning. Regjeringen lover en «storsatsing» på realfag og teknologi, men Tekna mener budsjettet bommer på et viktig punkt.

Nye tall fra OECD viser en markant generasjonsforskjell i yrkesfaglig utdanning.

Mangler 34.000 arbeidstakere

Blant nordmenn mellom 55 og 64 år hadde 28 prosent yrkesfaglig videregående utdanning i 2025. Blant dem mellom 25 og 34 år var andelen bare 17 prosent.

Totalt har 34 prosent av voksne nordmenn videregående eller annen utdanning under universitets- og høyskolenivå som høyeste fullførte utdanning. OECD-snittet er 39 prosent.

Samtidig har rundt halvparten av voksne nordmenn høyere utdanning, mot 43 prosent i OECD-landene.

Tallene kommer samtidig som norske virksomheter sliter med å finne folk med fagkompetanse. I NAVs bedriftsundersøkelse fra mai ble mangelen på arbeidskraft anslått til rundt 34.000 personer.

Behovet er størst innen helse, pleie og omsorg, der det mangler rundt 9.200 personer.

Også i typiske fagarbeideryrker er mangelen stor. Industrien mangler anslagsvis 5.750 personer, mens bygg og anlegg mangler rundt 4.750.

– Norge trenger flere fagarbeidere. Det ser vi er gjennomgående innen helse, industrien og innen bygg og anlegg, som er de tre yrkesgruppene med størst mangel på arbeidskraft, uttalte konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli da NAV la frem Bedriftsundersøkelsen 2026.

Les også: Norges eldste fabrikk Ulefos Jernværk legges ned etter 369 år

Regjeringen lover «storsatsing»

I statsbudsjettet for 2027 omtaler regjeringen selv tiltakene innen realfag og teknologi som en «storsatsing».

Blant annet foreslås 120 millioner kroner til treårige ingeniørutdanninger, 40 millioner til romforskning og 80 millioner til videre arbeid med Realfagshøgda ved Universitetet i Bergen.

Men flere av de nye tiltakene innen høyere utdanning og forskning finansieres ikke med tilsvarende nye penger. I budsjettproposisjonen skriver regjeringen at tiltakene «i hovedsak» finansieres gjennom omdisponeringer innenfor de eksisterende rammene til universiteter og høyskoler.

Regjeringen foreslår samtidig å bruke 18,6 millioner kroner mer på den resultatbaserte finansieringen av fagskolene.

Les også: Nordic Mining stuper på børsen – trenger over 100 millioner

– Det holder ikke med fine ord

Fag- og interesseorganisasjonen Tekna mener regjeringens realfagssatsing ikke gjør nok for lærerne som skal få flere elever interessert i fagene.

Organisasjonen viser til at regjeringen har varslet en ny realfagsstrategi i 2027, men kritiserer at det ikke er satt av penger til tiltak som skal øke realfagslærernes fagkompetanse.

– Det holder ikke med fine ord om å satse på kompetanse, uten reell handling. Vil regjeringen styrke rekrutteringen til realfagene må den investere i realfagslærerne, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø i en pressemelding.

Tekna peker også på at søkertallene til lektorutdanningene i realfag har falt kraftig de siste årene, samtidig som skolene sliter med å rekruttere og beholde realfagslærere.

– De ferske Pisa-resultatene bekrefter at det haster med tiltak for å gjøre noe med læringskrisa i norsk skole. Å styrke faglæreren er avgjørende for om regjeringen kan lykkes med den kommende realfagsstrategien, sier Haugsbø videre.

Les også: Utdanningsgapet øker: Kvinner studerer mer – og fullfører oftere