En ny undersøkelse viser at 52 prosent av nordmenn ønsker å redusere eller stanse oljeletingen på norsk sokkel. WWF mener resultatet styrker miljøpartienes krav om letestans i Arktis.
Men undersøkelsen viser også at 76 prosent ønsker fortsatt oljeleting i et eller annet omfang. Bare 17 prosent vil stanse helt.
Flertall for redusert letetempo
Det kommer frem i Naturundersøkelsen 2026, gjennomført av analysebyrået Opinion på oppdrag fra WWF Verdens naturfond.
Miljøorganisasjonen fremhever fredag at et flertall av nordmenn ønsker å tråkke på bremsen i norsk olje- og gassleting.
– Det er gode nyheter for naturen i havet og norsk omstilling, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, i en pressemelding.
Undersøkelsen viser at 35 prosent ønsker redusert letetempo, mens 17 prosent vil stanse letingen helt. Til sammen utgjør dette 52 prosent av de spurte.
Samtidig ønsker 32 prosent å beholde dagens letetempo, mens 9 prosent vil øke aktiviteten. Ytterligere 7 prosent svarer at de ikke vet.
Det betyr at 76 prosent av respondentene ønsker at Norge skal fortsette å lete etter olje og gass, enten i lavere, uendret eller høyere tempo enn i dag.
Gruppen som ønsker å redusere letingen, er dermed den største enkeltgruppen, mens full letestans bare har støtte fra omtrent én av seks respondenter.
Undersøkelsen er gjennomført blant 1.001 respondenter i et representativt utvalg for den norske befolkningen.
Krever full letestans i Arktis
WWF mener resultatene gir miljøpartiene et styrket forhandlingsgrunnlag i arbeidet med statsbudsjettet for 2027.
– Funnene gir vind i seilene til miljøpartiene i forhandlingene om statsbudsjettet, sier Andaur videre i pressemeldingen.
Den 30. september gikk WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Greenpeace og Framtiden i våre hender sammen om et felles krav til regjeringen og budsjettpartiene. De krever at det ikke åpnes for ny olje- og gassleting nord for polarsirkelen. De begrunner kravet med hensynet til klimaet og sårbare havområder, og viser blant annet til EUs støtte til stans i ny arktisk olje- og gassleting.
– Full letestans i Arktis må være på toppen av prioriteringslista til miljøpartiene, krever Andaur.
Det er imidlertid forskjell på spørsmålet WWF har undersøkt, og det politiske kravet organisasjonen fremmer.
Mens undersøkelsen gjelder letetempoet på hele norsk sokkel, gjelder budsjettkravet en geografisk avgrenset stans i ny leting i Arktis. Undersøkelsestallene sier derfor ikke direkte hvor stor oppslutning det er om akkurat dette kravet.
Les også: Tor Mikkel Wara om klimapolitikken: – Den slipper unna med hva som helst (+)
Sokkeldirektoratet venter rundt 40 letebrønner
Ifølge Sokkeldirektoratets oversikt over aktiviteten på norsk sokkel forventes det boret rundt 40 letebrønner i 2026. Av disse anslås mellom 28 og 32 å ligge i Nordsjøen, mellom fire og seks i Norskehavet og mellom fire og seks i Barentshavet.
I 2025 ble det avsluttet 49 letebrønner på norsk sokkel, og letevirksomheten resulterte i 21 funn, ifølge Norskpetroleum.no.
Sokkeldirektoratet har samtidig understreket at nye funn og investeringer er nødvendige for å begrense det forventede produksjonsfallet på norsk sokkel i årene fremover.
Miljøorganisasjonene mener på sin side at videre olje- og gassleting, særlig i Arktis, vil forlenge avhengigheten av fossile energikilder og øke belastningen på naturen.
WWFs nye undersøkelse viser dermed at det finnes et knapt målt flertall for å redusere eller stanse letingen, men også at et betydelig flertall ønsker fortsatt leteaktivitet på norsk sokkel.
Les også: – Klimapolitikken er en bortskjemt unge
Oljeleting har skapt verdier for nær 4 000 milliarder kroner
I sin ferske Ressursrapport 2026 har Sokkeldirektoratet beregnet lønnsomheten av olje- og gassletingen på norsk sokkel fra 2000 til 2025. Resultatene viser en netto nåverdi på nær 4 000 milliarder kroner.
I perioden ble det brukt nær 800 milliarder kroner på leting, mens funnene anslås å generere inntekter på over 9 000 milliarder kroner, inkludert fremtidige inntekter.
Ifølge direktoratets beregninger har hver krone investert i leting i perioden gitt omtrent fire kroner tilbake. Selv i Barentshavet, hvor lønnsomheten har vært lavere, har hver investerte letekrone gitt nær to kroner tilbake.
Etter at kostnadene til leting, utbygging, drift og nedstengning er trukket fra, anslår direktoratet en samlet netto kontantstrøm på rundt 5 500 milliarder kroner. Omregnet til nåverdi utgjør dette nær 4 000 milliarder kroner.
Den beregnede netto nåverdien på nær 4 000 milliarder kroner tilsvarer over 70 års norske bistandsbudsjetter, målt mot den foreslåtte bistandsrammen for 2027.
Det er heller ikke mangel på gjenværende ressurser. I ressursregnskapet for 2025 anslår Sokkeldirektoratet at norsk sokkel fortsatt har rundt 3,48 milliarder standard kubikkmeter uoppdagede olje- og gassressurser, målt i oljeekvivalenter.
Hele 63 prosent av disse anslås å ligge i Barentshavet, hvor miljøorganisasjonene nå krever full stans i ny leting. Over halvparten av de anslåtte uoppdagede ressursene i Barentshavet ligger riktignok i områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Sokkeldirektoratet advarer samtidig om at produksjonen på norsk sokkel kan falle kraftig etter 2030 dersom det ikke gjøres nye, større funn. Direktoratet mener derfor at det må letes mer, både i etablerte og mindre utforskede områder, for å begrense produksjonsnedgangen og sikre fremtidig verdiskaping.
Beregningene viser de økonomiske verdiene som olje- og gassletingen har bidratt til å skape, og hvilket ressurspotensial som fortsatt gjenstår når WWF og andre miljøorganisasjoner ønsker å begrense aktiviteten.