Arbeiderparti-regjeringen har onsdag kunngjort internasjonale bistandsbidrag på til sammen 350 millioner kroner. Palestina og Afghanistan er blant de største mottakerne av en ny FN-tildeling, samtidig som Norge gir 90 millioner kroner til gjenoppbyggingen av Syria og ytterligere 110 millioner til Verdensbankens arbeid i utviklingsland.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) står sentralt i de tre kunngjøringene fra Utenriksdepartementet 14. oktober. Pengene skal blant annet finansiere nødhjelp, gjenoppbygging og tiltak mot korrupsjon.

Palestina, Afghanistan og Jemen får mest

Den største posten gjelder FNs nødhjelpsfond CERF, som fordeler rundt 1,5 milliarder kroner mellom tolv humanitære kriser. Norge står for omtrent 150 millioner kroner, tilsvarende en tidel av tildelingen. Palestina, Afghanistan og Jemen får de største beløpene, med rundt 171 millioner kroner hver, ifølge FNs oversikt.

Deretter følger Somalia og Sudan med rundt 152 millioner kroner hver, mens Sør-Sudan mottar 142 millioner. Burkina Faso, Mali og Niger får rundt 95 millioner kroner hver. Tsjad tildeles 85 millioner, Kamerun 57 millioner og Cuba 38 millioner kroner.

Totalt går tilsvarende rundt 1,4 milliarder kroner til nødhjelpsoperasjoner i de tolv krisene. Ytterligere rundt 100 millioner kroner skal brukes på tiltak som gjør nødhjelp mer tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Afghanistan har siden 2021 vært styrt av den islamistiske Taliban-bevegelsen, som er underlagt amerikanske terrorsanksjoner. På Gazastripen har den EU-terrorlistede organisasjonen Hamas hatt makten siden 2007. Hamas opprettholder fortsatt kontroll over deler av området, til tross for krigen og Israels militære tilstedeværelse.

Utviklingsministeren begrunner støtten med at flere kriser får lite internasjonal oppmerksomhet og finansiering.

– Behovene blir ikke borte, selv om medieoppmerksomheten blir det. Når de humanitære behovene øker samtidig som finansieringen går ned, er det viktig å prioritere de som trenger det mest, sier Aukrust i pressemeldingen.

Norge er allerede blant de største bidragsyterne til FNs nødhjelpsfond. Ifølge Norad gir Norge rundt 450 millioner kroner årlig til ordningen. Norge har dessuten en representant i fondets rådgivende styre, som er med på å påvirke prioriteringene.

90 millioner til Syria

Samtidig har regjeringen kunngjort et norsk bidrag på 90 millioner kroner til et nytt fond for gjenoppbygging av Syria.

Syria er lagt i ruiner etter 14 år med borgerkrig, som startet med Assad-regimets brutale undertrykking av protester i 2011, og der terrororganisasjoner som IS og al-Qaida fikk fotfeste.

Fondet opprettes av Verdensbanken etter forespørsel fra Syrias overgangsmyndigheter, som ledes av president Ahmed al-Sharaa. Han var tidligere leder for den islamistiske opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som har røtter i al-Qaidas syriske gren og i flere år var terrorlistet.

Syria har gjennomgått 14 år med borgerkrig. Assad-regimet ble styrtet i desember 2024, og landet står overfor omfattende gjenoppbygging av både infrastruktur og offentlige institusjoner.

Bistandspengene skal blant annet brukes innen helse og energi, og fondet skal etter planen være operativt i løpet av 2026. Verdensbanken anslår at gjenoppbyggingen vil koste minst 2.000 milliarder kroner, som tilsvarer underkanten av et helt norsk statsbudsjett.

I et intervju med Dagbladet omtaler Aukrust utviklingen i Syria som et lyspunkt.

– I en verden der det meste går i gal retning, har Syria vært verdens håp, sier han.

Utviklingsministeren mener at gjenoppbyggingen er i Europas interesse. Han viser blant annet til flyktningkrisen i 2015 og argumenterer for at et mer stabilt Syria kan bidra til å redusere migrasjon og radikalisering.

Les også: Ministeren erkjenner tillitskrise i bistanden: – Folk har rett til å være forbanna

Ytterligere 110 millioner til Verdensbanken

Den tredje kunngjøringen gjelder to nye avtaler med Verdensbanken, med en samlet ramme på 110 millioner kroner. Avtalene ble undertegnet under Verdensbankens årsmøte i Bangkok onsdag og skal gjelde fra 2026 til 2029.

Pengene skal brukes til å styrke offentlig finansforvaltning og bekjempe korrupsjon i lavinntektsland.

Det ene programmet skal bistå land med blant annet budsjetter, regnskap og økonomisk kontroll. Det andre skal støtte reformer av offentlig sektor, med tiltak for mer åpenhet om selskapseierskap, offentlige innkjøp og interessekonflikter.

Aukrust mener dette skal gjøre utviklingsland mindre avhengige av bistand på lengre sikt.

– For å sikre at bistand og et lands egne skatteinntekter gir langsiktig utvikling, må vi styrke antikorrupsjonsarbeidet. Derfor jobber vi sammen med Verdensbanken for bedre finansforvaltning i utviklingsland, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust i en pressemelding.

Regjeringen opplyser at det også er mulighet for å øke beløpet senere.

Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking

Norge brukte nær 59 milliarder på bistand i fjor

De tre kunngjøringene kommer på toppen av Norges allerede omfattende internasjonale bistandsvirksomhet. Ifølge Norads bistandsstatistikk for 2025 brukte Norge totalt 58,9 milliarder kroner på utviklingsbistand i fjor. Det var en økning på 3,2 milliarder kroner fra året før.

Palestina var Norges nest største mottakerland etter Ukraina, med 1,75 milliarder kroner i norsk bistand. Afghanistan mottok 600 millioner kroner, mens Syria fikk 531 millioner kroner.

Til sammen mottok Palestina, Afghanistan og Syria nær 2,9 milliarder kroner i øremerket norsk bistand i fjor. Dermed var alle de tre landene som står sentralt i onsdagens kunngjøringer allerede blant de ti største mottakerne av norsk bistand i 2025.

Les også: Omfattende svindel med norske bistandsmidler