Regjeringen vil bruke 50 av 70 milliarder kroner i militær Ukraina-støtte gjennom internasjonale initiativer og innkjøp fra ukrainsk industri. SMB Norge reagerer kraftig og mener norske høyteknologiske småbedrifter blir skjøvet til side, til tross for Stortingets ønske om mer norsk industrisamarbeid.
– Når regjeringen velger å sende titalls milliarder av norske skattepenger direkte til utenlandske konkurrenter, rammer det hverdagsnæringslivet og våre høyteknologiske småbedrifter hardt.
Det sier administrerende direktør Jørund H. Rytman i SMB Norge i en pressemelding.
Kun seks prosent endte hos norske bedrifter
Bakgrunnen er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, der 50 milliarder kroner av den militære Ukraina-støtten på 70 milliarder øremerkes internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.
Det innebærer at mer enn syv av ti militære støttekroner skal brukes gjennom disse ordningene, fremfor direkte innkjøp fra norsk industri.
Ifølge SMB Norge består det norske forsvarsteknologiske miljøet av over 150 virksomheter, hvorav de fleste er små og mellomstore bedrifter.
Rytman mener regjeringen overser selskapene som utvikler teknologien og komponentene som større forsvarsprodusenter er avhengige av.
– Vi snakker om innovative selskaper innen droneteknologi, sensorteknologi, kommunikasjon og autonome systemer. Disse bedriftene har ikke store lobbyavdelinger, men de besitter spisskompetanse som er helt avgjørende for Norges fremtidige forsvarsevne, sier Rytman i pressemeldingen.
Han viser til at norske bedrifter ifølge organisasjonens tall bare mottok seks prosent av den aktuelle Ukraina-støtten i fjor. Kritikken kommer til tross for at en samlet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget før sommeren tok til orde for større bruk av norske leverandører.
Komiteen mente at militærstøtten i større grad kan finansiere samarbeid mellom norske og ukrainske forsvarsbedrifter, samt leveranser fra norsk industri, så lenge utstyret er etterspurt av Ukraina og hensynet til norsk økonomi ivaretas.
Regjeringen har på sin side begrunnet innretningen med at økt pengebruk innenlands kan skape press i norsk økonomi. Dette avviser Rytman.
– Å skyve påstanden om rentepress foran seg for å rettferdiggjøre ekskludering av egen industri, faller på sin egen rimelighet. Resultatet er at vi flytter høyteknologiske arbeidsplasser, kompetanse og kritisk produksjonskapasitet ut av landet i en tid der vi i stedet burde bygge den opp, advarer han.
Les også: Forsvarsindustrien protesterer mot regjeringens Ukraina-plan
Krever bindende avtaler
SMB Norge retter også kritikk mot manglende forpliktelser om norsk industrisamarbeid ved store forsvarsinnkjøp fra utlandet.
Organisasjonen trekker særlig frem Norges planlagte fregattanskaffelse fra Storbritannia, med en anslått kostnad på 135 milliarder kroner.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte i august 2025 at den britiske fregattavtalen skal gi investeringer og innkjøp i Norge tilsvarende hele den endelige kjøpesummen.
SMB Norge krever nå at Stortinget sikrer konkrete og bindende avtaler som også gir norske småbedrifter oppdrag.
– Vi kan ikke godkjenne enorme utenlandske kontrakter før det foreligger konkrete, forpliktende avtaler om industrisamarbeid og gjenkjøp som sikrer at norske småbedrifter inkluderes som underleverandører.
– Hvis ikke myndighetene våkner nå, risikerer vi en permanent svekkelse av det nasjonale forsvarsteknologiske miljøet, avslutter Rytman.