Arbeiderpartiet i Oslo vil heise palestinske flagg på rådhuset 29. november. Partiet tror det kan bli flertall for forslaget i bystyret.

Flaggingen skal markere FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folk, skriver Utrop.

– Oslo rådhus er byens fremste symbol på demokrati og fred. Det bør være selvsagt at byen vår skal vise at vi står i solidaritet med det palestinske folk også på markeringen av FNs internasjonale dag for solidaritet med det palestinske folk, sier bystyrerepresentant og tidligere varaordfører Abdullah Alsabeehg (Ap) til avisen.

Arbeiderpartiet mener Oslo har et særlig ansvar for å markere dagen, både som fredsprisby og fordi mange palestinere bor i hovedstaden.

– Vi vil sende et tydelig signal om at vi støtter palestinernes rett til en egen, fri stat, og at vi tar avstand fra folkemordet som pågår i Gaza, sier Marthe Scharning Lund (Ap).

Alsabeehg regner med støtte fra partiene på venstresiden, samt MDG og Venstre, som sitter i byråd med Høyre. Med støtte fra disse partiene mener han det vil være flertall for forslaget i bystyret.

– Håpløst

I en podkast med Helge Lurås kommenterer Ole Asbjørn Ness saken og sier det er et paradoks at Arbeiderpartiet advarer mot politisk polarisering, samtidig som partiet foreslår det han oppfatter som en sterkt polariserende markering.

– Arbeiderpartiet snakker den ene dagen om at vi ikke må polarisere, vi må ikke hisse opp motsetninger, og neste dag vil de la Palestina-flagget vaie fra Oslo rådhus, sier Ness.

Han understreker at hans eget instinkt ikke ville være å gripe inn mot en slik flagging dersom den først var demokratisk vedtatt, selv om han er uenig i beslutningen.

– Mitt instinkt ville være å ta ned det flagget. Så ville jeg ikke gjøre det, fordi jeg ville ha respekt for at det tross alt er et flertall av den politiske ledelsen som gjør det, sier han.

Ness mener venstresiden bør reflektere over hvordan egne politiske markeringer oppfattes av mennesker som ikke deler dens synspunkter.

– Jeg tenker at venstresiden bør tenke seg litt om. For de snakker så mye om polarisering, men selv så polariserer de hele tiden.

Mener flaggpraksisen har åpnet for politiske krav

Lurås argumenterer for at offentlige institusjoner bør være tilbakeholdne med å markere støtte til bestemte politiske saker eller interessegrupper.

Han trekker frem bruken av regnbueflagget som et eksempel på hvordan det allerede er etablert en praksis der andre symboler enn nasjonalflagget benyttes på offentlige bygninger.

– De åpner opp for dette med regnbueflagget og sånn der. Når vi har et så mangfoldig samfunn som vi har, først åpner opp for at noen interessegrupper kan fremme sine saker, sier Lurås.

Innvandring endrer politikken

Lurås mener diskusjonen om palestinske flagg må ses i lys av de demografiske endringene i Oslo.

Han argumenterer for at innvandringen har gjort at internasjonale konflikter, og særlig Palestina-spørsmålet, får større betydning som mobiliseringssak i norsk innenrikspolitikk.

– Med tanke på innvandrerbefolkningen i Oslo er det kanskje ikke så rart at det blir et stridsspørsmål. Det er også en av konsekvensene av innvandringen, sier Lurås.

Han anslår i samtalen at en betydelig andel av Oslos yngre befolkning har innvandrerbakgrunn, og at mange av disse har muslimsk bakgrunn. Tallene er hans egne anslag, ikke dokumenterte beregninger av velgermassen.

Lurås mener Palestina-spørsmålet kan være spesielt viktig for enkelte velgergrupper, og dermed påvirke hvordan politiske partier posisjonerer seg.

– For mange muslimer, tror jeg, i Oslo, så er det det viktigste spørsmålet. De kan tenke seg at de ikke bryr seg om økonomisk politikk, sier han.

Han understreker at det også finnes velgere som engasjerer seg sterkt på Israels side, men mener disse representerer en langt mindre velgergruppe.