Professor Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU mener yngre forskere er mer villige til å utfordre etablerte sannheter enn sine eldre kolleger. Selv har han havnet i en bitter faglig strid om kjernekraft og norsk energipolitikk.
– Forskere som er oppe i 50-årene, har ikke den samme interessen som jeg har, sier han.
Det er mot slutten av en drøyt timelang podkastsamtale hos iNyheters Ole Asbjørn Ness på at NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland kommer med sin karakteristikk av generasjonsforskjellene i akademia.
Sammen med administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft har han brukt store deler av samtalen på å kritisere norske energimyndigheters kostnadsberegninger og det han mener er en grunnleggende motvilje mot å utfordre etablerte oppfatninger om energisystemet.
Nøland har selv markert seg som en tydelig kritiker av den dominerende tilnærmingen til kjernekraft i Norge. Han mener blant annet at myndighetene og deler av forskningsmiljøet undervurderer kostnadene ved væravhengig kraftproduksjon, samtidig som kjernekraft fremstilles som langt dyrere enn den behøver å være.
Mot slutten av samtalen blir diskusjonen mer personlig.
– Kudos til Jonas
Hesthammer, som selv har bakgrunn som professor, benytter anledningen til å rose Nøland for måten han har engasjert seg i debatten på.
Han mener den unge professoren har vist mot ved å utfordre etablerte forskere med langt mer erfaring og tyngde i fagmiljøene.
– Jeg vet hvor tøft det er å stå i sånt. Jeg har vært professor selv i mange år. Jeg har stått i mine kamper for mange år siden, sier Hesthammer.
Han fremhever også forskjellen mellom sine egne og Nølands motiver.
Som administrerende direktør i Norsk Kjernekraft har Hesthammer åpenbare økonomiske interesser i at kjernekraft blir bygget ut i Norge.
– Jeg er jo en privat aktør. Jeg skal sørge for fortjeneste til vårt selskap og avkastning til våre investorer. Så jeg har en klar egeninteresse i det jeg holder på med, sier han.
Nøland står derimot i debatten som akademiker, påpeker Hesthammer.
– Jonas har en idealisme der du prøver å få frem fakta og kunnskap, som du møter veldig mye motbør på.
Han avslutter med å uttrykke respekt for professorens vilje til å fortsette den faglige striden.
– Yngre forskere utfordrer de største dogmene
Nøland tar imot rosen, men benytter anledningen til å fremme en mer generell betraktning om forskningsmiljøene.
Han mener det finnes en naturlig motsetning mellom unge forskere som ønsker å utfordre etablerte oppfatninger, og eldre forskere som har brukt store deler av karrieren på å utvikle og forsvare bestemte teorier.
– Er du en ung forsker i dag i akademia, så ønsker du å utfordre etablerte sannheter, sier Nøland.
Han mener dette er særlig typisk for forskere under 40 år.
– Man ønsker å oppdage nye ting, utfordre de største dogmene samfunnet er basert på.
For eldre forskere kan situasjonen være en annen, mener professoren.
– Forskere som er oppe i 50-årene, har ikke den samme interessen som jeg har. De er mer opptatt av å forsvare de dogmene som de har bygget hele sin forskning rundt, sier Nøland.
Han mener dette er en naturlig konsekvens av at forskere investerer store deler av sitt yrkesliv i bestemte faglige oppfatninger.
Når disse oppfatningene utfordres av yngre forskere, kan det også oppleves som en utfordring av deres egen faglige karriere.
– Da er det helt naturlig at yngre forskere blir mye mindre dogmatiske enn eldre forskere som har bygget hele sin forskningskarriere på den dogmatismen som jeg utfordrer, sier han.
Uttalelsene er Nølands egne vurderinger av forskningsmiljøene. Han legger ikke frem dokumentasjon i samtalen for at eldre forskere generelt er mer dogmatiske enn yngre kolleger.
Strid om hva kjernekraft egentlig koster
Bakgrunnen for uttalelsene er en langvarig faglig uenighet om hvordan kostnadene ved ulike former for kraftproduksjon skal beregnes.
Nøland har argumentert for at det ikke er tilstrekkelig å sammenligne hvor mye det koster å produsere én kilowattime fra ulike energikilder.
Man må også regne med kostnadene ved å sikre at strømmen faktisk er tilgjengelig når samfunnet trenger den.
Han mener dette gir kjernekraft en betydelig fordel sammenlignet med vind- og solkraft, som er avhengig av værforholdene.
I podkasten kritiserer han blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for beregninger som etter hans syn gir et misvisende bilde av hvor dyrt det er å bygge kjernekraft.
Samtidig har han vært i offentlig debatt med andre fagpersoner om disse spørsmålene.
Nøland mener motstanden mot hans analyser ikke bare handler om faglige uenigheter, men også om etablerte interesser og oppfatninger som er vanskelige å utfordre.
Han hevder blant annet at enkelte aktører ønsker å skjerme havvind og annen fornybar energi mot konkurranse fra kjernekraft.
Dette er omstridte påstander om motivene til andre aktører, og ikke noe som dokumenteres i podkastsamtalen.
– Unge forskere skal utfordre det etablerte
Hesthammer slutter seg til Nølands betraktninger om forskningens utvikling.
Han mener det nettopp er de yngre forskernes oppgave å stille spørsmål ved etablerte sannheter og utfordre sine eldre kolleger.
– Og sånn skal det være. Unge forskere skal utfordre det etablerte, sier Hesthammer.
Ness lar denne betraktningen bli avslutningen på samtalen.
For Nøland handler kjernekraftdebatten dermed om mer enn hvilken energiteknologi Norge skal satse på. Den handler også om hvordan ny kunnskap får gjennomslag, og hvor villige etablerte fagmiljøer er til å revurdere sine egne konklusjoner.