Verdens finansmarkeder går inn i en avgjørende uke. Oljeprisen holder seg på et høyt nivå, flere av verdens viktigste sentralbanker skal ta rentebeslutninger, og investorene venter spent på resultatene fra de amerikanske teknologigigantene. Samtidig øker bekymringen for selskapenes gjeld.

Oljeprisen faller etter kraftig oppgang

Oljeprisen trekker seg tilbake mandag etter en uke med kraftig oppgang. Brent-oljen handles rundt 114–115 dollar fatet mandag morgen etter meldinger om diplomatiske forsøk på å dempe spenningene mellom USA og Iran.

Forrige uke steg oljeprisen med over seks prosent, blant annet som følge av houthienes angrep mot mål i Saudi-Arabia. Energiprisene bidrar til økt bekymring for en ny inflasjonsbølge, skriver Reuters.

Høye oljepriser er isolert sett positivt for oljeproduserende land som Norge, men kan samtidig bidra til økte transportkostnader, høyere priser og svakere økonomisk vekst internasjonalt.

Rentebeslutninger kan avgjøre markedsutviklingen

Denne uken skal blant annet USAs sentralbank Federal Reserve, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Bank of Japan ta stilling til rentenivået.

Bloomberg skriver at de tre sentralbankene ventes å holde rentene uendret, men signalene om fremtidige renteøkninger kan bli vel så viktige som selve beslutningene.

Den amerikanske sentralbanken hevet renten i september for første gang siden 2023, og markedet regner med at en ny økning kan komme i desember.

Høye energipriser og vedvarende inflasjon gjør det vanskeligere for sentralbankene å stimulere økonomien. Dersom prisveksten ikke kommer under kontroll, kan rentene bli liggende høyt lenger enn tidligere antatt.

Også i Europa er situasjonen krevende. Den europeiske sentralbanken må balansere inflasjonsbekymringer mot økende uro i obligasjonsmarkedet, særlig knyttet til Frankrikes statsfinanser.

Wall Street blir stadig mer avhengig av noen få KI-selskaper

En analyse i Wall Street Journal viser hvor konsentrert den amerikanske resultatsveksten er blitt.

Ifølge analytikernes prognoser ventes selskapene i den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 å øke overskuddene med rundt 30 prosent i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

Men veksten er svært ujevnt fordelt.

Bare to selskaper, brikkeprodusentene Nvidia og Micron, står for 34 prosent av den forventede resultatveksten, ifølge en analyse fra Dow Jones Market Data.

Ti selskaper ventes å stå for omtrent to tredjedeler av den samlede veksten.

Det illustrerer hvor mye av optimismen i det amerikanske aksjemarkedet som er knyttet til kunstig intelligens og de enorme investeringene i datasentre, databrikker og annen KI-infrastruktur.

Denne uken legger blant andre Microsoft, Alphabet og Amazon frem kvartalsresultater. Investorene vil følge nøye med på om selskapenes enorme KI-investeringer begynner å gi tilstrekkelig avkastning.

Bekymringen er at investeringene kan vokse raskere enn inntektene, samtidig som selskapenes verdsettelser forutsetter fortsatt sterk vekst.

Det finnes imidlertid også argumenter mot at markedet befinner seg i en spekulativ boble. I motsetning til mange teknologiselskaper under dotcom-boomen rundt årtusenskiftet, har dagens KI-giganter allerede betydelige inntekter og overskudd.

Financial Times advarer om gigantisk refinansieringsbehov

Amerikanske selskaper med svak kredittverdighet står foran en krevende periode.

Ifølge Financial Times viser tall fra kredittvurderingsbyrået Moody’s at amerikanske selskaper har nær 2.000 milliarder dollar i høyrisikogjeld som forfaller i løpet av de neste fem årene.

Av dette forfaller 438 milliarder dollar innen utgangen av 2028.

Samtidig har finansieringskostnadene steget betydelig. Den effektive renten på børsnotert amerikansk høyrisikogjeld har økt fra 6,5 til 8,1 prosent det siste året.

Dette innebærer at selskaper som tidligere har finansiert virksomheten med relativt rimelige lån, kan møte vesentlig høyere kostnader når gjelden skal refinansieres.

Problemet kan bli særlig alvorlig for selskaper med svak inntjening eller høy gjeldsbelastning.

Financial Times peker på at selskapene har flere muligheter, blant annet å forlenge eksisterende lån eller søke finansiering utenfor de tradisjonelle obligasjonsmarkedene. Men slike løsninger kan innebære høyere kostnader eller bare utsette problemene.

Dersom rentene forblir høye og den økonomiske veksten svekkes, kan gjeldsproblemene bli en stadig viktigere risikofaktor i finansmarkedene.

Hva betyr dette for Norge?

Utviklingen i verdensøkonomien har direkte betydning for Norge på flere områder.

En vedvarende høy oljepris vil isolert sett styrke inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet og dermed også statens finanser. Samtidig kan dyrere energi internasjonalt bidra til høyere inflasjon og gjøre det vanskeligere å få rentene ned.

Også utviklingen i de amerikanske teknologiselskapene er viktig. Oljefondet har betydelige investeringer i amerikanske aksjer, inkludert flere av selskapene som står sentralt i KI-boomen.

En kraftig korreksjon i teknologisektoren vil derfor kunne påvirke verdien av norske finansielle investeringer.

Denne uken blir dermed viktig for å avklare om optimismen i finansmarkedene har et solid grunnlag, eller om kombinasjonen av høye energipriser, stigende finansieringskostnader og usikkerhet rundt KI-investeringene vil føre til økt uro.

De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.

Mandag 26. oktober 2026. Laget ved hjelp av KI.