Den amerikanske kvantedatamaskinen Helios har oppnådd det som skal være en ny verdensrekord i feilretting. Med bare fem feil per million kontrollrunder er resultatet ti ganger bedre enn selskapets forrige rekord fra september.

Ifølge teknologiselskapet Quantinuum ble målingene gjennomført på selskapets kommersielle kvantedatamaskin Helios, som har 98 fysiske kvantebiter.

Forskerne oppnådde en såkalt logisk nøyaktighet på 99,9995 prosent. Resultatet gjelder hvor pålitelig maskinen bevarer kvanteinformasjon gjennom feilrettingsrunder, og er dokumentert i en ny forskningsartikkel.

Over 100 ganger lavere feilrate enn Google

En av kvantedatamaskinenes største utfordringer er at kvanteinformasjon er svært følsom for forstyrrelser. Selv små påvirkninger fra omgivelsene kan føre til feil og gjøre omfattende beregninger upålitelige.

Derfor arbeider forskere med å kombinere flere fysiske kvantebiter til mer pålitelige, logiske kvantebiter som kan oppdage og korrigere feil.

I det nye forsøket ble feilraten redusert med en faktor på rundt 12 hver gang beskyttelsen ble økt til neste nivå.

Ifølge Quantinuum er resultatet over 100 ganger bedre enn det beste sammenlignbare, publiserte resultatet fra konkurrerende maskinvare, oppnådd av Google Quantum AI i 2024.

Begge Quantinuums siste rekordforsøk ble gjennomført på den samme Helios-maskinen. Forbedringene skyldes dermed endringer i metodene for feilretting, ikke utskifting av maskinvaren.

Les også: Norge får fire nye forskningssentre for kvanteteknologi

Satser på gjennombrudd innen 2029

Quantinuum mener resultatene bringer selskapet nærmere utviklingen av Apollo, en planlagt kvantedatamaskin som skal kunne gjennomføre omfattende beregninger uten at feilene ødelegger resultatene.

Målet er å ha systemet klart innen 2029.

– Dette er en betydelig milepæl som forskere på kvantedatamaskiner har arbeidet mot i mange år, sier Robin Blume-Kohout, medleder ved Quantum Performance Lab ved Sandia National Laboratories, i selskapets pressemelding.

Han mener en større versjon av systemet kan oppnå den påliteligheten som kreves for praktisk nyttige kvanteberegninger.

Kvantedatamaskiner kan på sikt åpne for nye muligheter innen blant annet legemiddelforskning, materialteknologi og kjemi. Det gjenstår imidlertid å demonstrere at den rekordlave feilraten kan opprettholdes når systemene blir større.

Les også: OpenAI med mulig matematisk gjennombrudd: – Ville gitt Fields-medalje