Wall Street startet uken med oppgang etter nye signaler om milliardinvesteringer i kunstig intelligens. Samtidig forbereder teknologigigantene omfattende kostnadskutt og kapitalinnhenting. Oljeprisen holder seg på et høyt nivå, verdens sentralbanker står foran viktige rentebeslutninger, og et overraskende valgresultat har utløst børsras i Brasil.
Wall Street snudde opp – KI-aksjer løftet markedet
De amerikanske aksjemarkedene steg mandag etter to uker med nedgang for både S&P 500 og Nasdaq. Oppgangen kom samtidig som investorene fikk nye opplysninger om en av de største planlagte børsnoteringene i teknologisektoren.
S&P 500 steg 0,70 prosent til 7.676,77 poeng, mens Nasdaq Composite endte opp 0,83 prosent til 26.169,38 poeng. Dow Jones steg 0,28 prosent til 52.361,58 poeng, skriver Reuters.
Brikkeprodusentene bidro sterkt til oppgangen. Philadelphia Semiconductor Index steg 2,8 prosent, selv om indeksen fortsatt ligger betydelig lavere enn ved inngangen til oktober.
Tesla steg 5,2 prosent etter at Barclays oppgraderte anbefalingen på aksjen. Oppgangen illustrerer at investorene fortsatt er villige til å satse på store teknologiselskaper, til tross for den siste tidens bekymring rundt verdsettelser og finansieringskostnader.
Anthropic åpner regnskapene – enorme tap bak veksten
KI-selskapet Anthropic, som står bak Claude, offentliggjorde mandag dokumentene for en planlagt børsnotering i USA.
Tallene viser en voldsom vekst. Selskapets omsetning nådde 16,29 milliarder dollar i første halvår 2026, mot 4,59 milliarder dollar i hele 2025.
Men veksten har en høy pris. Ifølge Reuters hadde Anthropic et netto underskudd på 80,7 milliarder dollar i første halvår. Det meste skyldtes en regnskapsmessig post knyttet til konvertible obligasjoner. Det ordinære driftsunderskuddet var langt lavere, på 693 millioner dollar.
Selskapet har dessuten inngått forpliktelser om datakraft og infrastruktur på mer enn 600 milliarder dollar over flere år.
Enkelte investorer anslår nå Anthropics verdi til rundt 1.500 milliarder dollar, ned fra anslag på rundt 2.000 milliarder dollar uken før.
Børsnoteringen blir dermed en viktig prøve på hvor mye investorer faktisk er villige til å betale for selskaper som lover store fremtidige inntekter, men samtidig krever enorme investeringer.
Microsoft tilbyr sluttpakker – Meta vil hente 95 milliarder dollar
Også de etablerte teknologigigantene merker presset fra KI-kappløpet.
Microsoft kunngjorde mandag et frivillig sluttpakketilbud som omfatter rundt 60.000 ansatte, mer enn en fjerdedel av selskapets globale arbeidsstyrke.
Ordningen gjelder utvalgte avdelinger i blant annet USA, Storbritannia, Canada og India. Det betyr ikke at alle de 60.000 ansatte skal slutte, men at de kan få tilbud om å forlate selskapet frivillig.
Ifølge Reuters forsøker Microsoft å begrense kostnadene samtidig som selskapet planlegger investeringer på 175 milliarder dollar i 2026, i stor grad knyttet til KI.
Facebook-eieren Meta har på sin side varslet planer om å hente inn opptil 95 milliarder dollar gjennom aksjeutstedelser. Omtrent 35 milliarder dollar omfattes av tilbud som allerede er lansert, mens ytterligere 60 milliarder dollar er planlagt gjennom et senere program.
Også brikkeprodusentene Nvidia, AMD og Broadcom har vist interesse for å investere i Meta, melder Reuters.
Utviklingen understreker et sentralt spørsmål for finansmarkedene: Hvor lenge kan investeringene i kunstig intelligens vokse raskere enn inntektene de skaper?
Oljeprisen holder seg høy – nye diplomatiske forsøk
Oljeprisen falt noe tirsdag morgen etter meldinger om nye diplomatiske forsøk på å dempe konflikten mellom USA, Israel og Iran.
Brent-oljen ble handlet til 115,15 dollar fatet ved midnatt GMT, ned 0,57 prosent. Amerikansk WTI-olje lå på 101,32 dollar.
Ifølge Reuters har representanter fra Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan hatt samtaler med iranske myndigheter i Teheran. Målet er å etablere diplomatiske kanaler som kan hindre en ny militær opptrapping.
Samtidig fortsetter angrepene fra de iranskstøttede houthiene mot Saudi-Arabia. Mandag hevdet gruppen å ha angrepet både oljeinfrastruktur og flyplassen i Riyadh.
Sikkerhetssituasjonen rundt Hormuzstredet er fortsatt alvorlig. Oktober har ifølge tall omtalt av Reuters vært den verste måneden for angrep på skip i området siden registreringene startet i 2017.
For energimarkedene betyr dette at selv små tegn til diplomatiske fremskritt kan presse oljeprisen ned, mens nye angrep raskt kan sende den opp igjen.
Rentebeslutninger og teknologitall kan sette retningen
Denne uken står flere av verdens viktigste sentralbanker foran rentebeslutninger.
USAs sentralbank Federal Reserve offentliggjør sin beslutning onsdag. Markedet venter i hovedsak uendret rente, men følger nøye med på signalene om mulige renteøkninger senere i året.
Den europeiske sentralbanken skal ta sin beslutning torsdag. Også her blir utsiktene for inflasjon og energipriser avgjørende.
Samtidig legger Microsoft og Alphabet frem kvartalstall onsdag, mens Amazon følger torsdag.
Investorene vil særlig undersøke om investeringene i datasentre, KI-modeller og databrikker gir tilstrekkelig inntektsvekst.
Dersom resultatene skuffer, kan det igjen legge press på teknologiselskapenes aksjekurser. Sterke tall kan derimot gi ny støtte til et marked som har vært preget av store svingninger.
Børsras i Brasil etter Lulas valgseier
Mens de amerikanske børsene steg, opplevde Brasil et av sine kraftigste børsfall på flere år.
Bovespa-indeksen stupte 13,9 prosent mandag etter at president Luiz Inácio Lula da Silva overraskende vant gjenvalg over høyrekandidaten Flávio Bolsonaro.
Den brasilianske valutaen real falt samtidig 8,1 prosent mot dollaren. Børshandelen ble midlertidig stanset etter at hovedindeksen hadde falt ti prosent.
Ifølge Reuters hadde mange investorer posisjonert seg for en seier til Bolsonaro, som ble oppfattet som mer positiv til innstramminger i statsfinansene.
Lulas valgseier har i stedet skapt ny usikkerhet om offentlige utgifter, statsgjeld og fremtidige renter.
Investorenes oppmerksomhet retter seg nå mot hvem presidenten velger som finansminister, og om regjeringen vil legge frem en troverdig plan for å begrense gjeldsveksten.
Hva betyr dette for Norge?
Den internasjonale utviklingen kan få betydelige konsekvenser for norsk økonomi.
Høye oljepriser styrker inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet, men kan samtidig bidra til økt inflasjon internasjonalt. Det kan gjøre det vanskeligere for sentralbankene å redusere rentene og dermed også påvirke renteutsiktene i Norge.
Den sterke avhengigheten av amerikanske teknologiselskaper er dessuten viktig for Oljefondet, som har store investeringer i denne sektoren.
Dersom KI-investeringene ikke gir avkastningen markedene forventer, kan en større kurskorreksjon redusere verdien av norske finansielle investeringer.
De kommende dagene vil derfor gi viktige svar på om børsoptimismen har et solid grunnlag, eller om kombinasjonen av høye energipriser, dyr finansiering og usikkerhet rundt kunstig intelligens igjen vil skape uro.
De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.
Tirsdag 27. oktober 2026. Laget ved hjelp av KI.