Oslo kommunes utgifter til elever med store helseutfordringer har økt kraftig de siste 15 årene. I 2010 brukte kommunen 13,5 millioner kroner på elever som kvalifiserte til særskilt elevpris. I 2025 hadde beløpet steget til 395 millioner kroner.
Samtidig har antallet elever i ordningen økt fra 79 til 676. Veksten er særlig stor blant elever med autismespekterdiagnoser. Antallet som får særskilt elevpris på dette grunnlaget, har økt fra 21 i 2010 til 554 i 2025.
Vil endre finansieringsmodellen
Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) mener kommunene får stadig større utgifter uten at de statlige overføringene følger med.
– Man har lagt opp til at alle elever skal inkluderes i norsk skole, noe jeg er helt enig i. Men så har man innført mange rettigheter uten at det følger med ressurser og midler, sier hun til NRK.
Rektor John Christian Myrlund ved Hallagerbakken skole beskriver situasjonen som svært krevende for skolens økonomi. Han mener dagens ordning ikke dekker merkostnadene for alle elever med omfattende behov.
I Oslo gis særskilt elevpris i dag på grunnlag av tre bestemte diagnoser. Midtgarden vil gå over til en behovsbasert modell, der støtten bestemmes av hvilke ressurser eleven faktisk trenger. Byrådet ønsker også flere spesialplasser.
Regjeringen etterlyser mer kunnskap
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) sier flere kommuner opplever den samme kostnadsveksten. Hun peker på flere mulige forklaringer, blant annet bedre oppfølging av barn med alvorlige diagnoser, men understreker at det er vanskelig å peke på én enkelt årsak.
Norges Handikapforbund advarer mot at barn med funksjonsnedsettelser blir gjort ansvarlige for kommunenes økonomiske utfordringer. Også Autismeforeningen mener elevenes rettigheter ikke bør svekkes.
– Politikerne må forstå at tidlig innsats er en investering, ikke en ren utgift, sier styreleder Ruth Gravdal i Autismeforeningen i Norge.