Oljeprisen stiger igjen etter meldinger om et mulig rakettangrep mot Saudi-Arabias største raffineri. Samtidig løfter teknologiselskapene Wall Street, mens milliardinvesteringene i kunstig intelligens skaper nye bekymringer. Onsdag venter investorene på rentebeslutningen fra USAs sentralbank, og flere internasjonale storselskaper har lagt frem kvartalstall med store utslag på børsene.
Oljeprisen steg onsdag morgen etter at de iranskstøttede houthiene i Jemen hevdet å ha angrepet Saudi-Arabias største oljeraffineri med en rakett.
Brent-oljen ble notert til 115,36 dollar fatet ved 02.40-tiden norsk tid, en oppgang på 1,3 prosent. Amerikansk WTI-olje steg samtidig til 101,12 dollar fatet.
Ifølge Reuters har raffineriet en kapasitet på rundt 550.000 fat daglig. Saudiske myndigheter hadde imidlertid ikke bekreftet angrepet da nyhetsbyrået publiserte meldingen.
Oppgangen kom etter at oljeprisen falt nesten to dollar tirsdag, da diplomatiske samtaler om konflikten i Midtøsten bidro til håp om mindre risiko for forsyningsforstyrrelser.
Oljemarkedet preges dermed av motstridende signaler. Diplomatiske initiativer kan dempe prisene, mens nye angrep og trusler mot energianlegg øker frykten for leveranseproblemer.
Samtidig ventes OPEC+-landene å holde produksjonsmålene for desember uendret når de møtes søndag.
Wall Street løftes av KI-optimisme
De amerikanske aksjemarkedene avsluttet tirsdagen med oppgang, særlig drevet av teknologiselskaper og produsenter av databrikker.
Nasdaq Composite steg 1,18 prosent til 26.477,81 poeng, mens S&P 500 økte 0,60 prosent til 7.722,60 poeng. Dow Jones endte omtrent uendret, med en oppgang på 0,03 prosent.
Ifølge Reuters har Philadelphia Semiconductor Index, som følger store produsenter av databrikker, steget 62,1 prosent hittil i år.
Oppgangen viser hvor sterk interessen for KI-relaterte investeringer fortsatt er, til tross for bekymringer om høye kostnader og økende gjeldsfinansiering.
Investorene finner også støtte i selskapenes resultater. Nesten halvparten av selskapene i S&P 500 har nå lagt frem kvartalstall, og 83 prosent av disse har levert bedre resultater enn analytikerne ventet, ifølge LSEG.
Meta vil hente nær 100 milliarder dollar
Kapitalbehovet i KI-industrien fortsetter å vokse.
Facebook-eieren Meta har økt omfanget av sin planlagte kapitalinnhenting til 97,5 milliarder dollar. Pengene skal bidra til å finansiere selskapets omfattende satsing på datasentre, databrikker og annen KI-infrastruktur.
Ifølge Metas egen børsmelding omfatter finansieringen både ordinære aksjer og verdipapirer som senere kan konverteres til aksjer.
Nvidia har dessuten varslet en investering på tre milliarder dollar i aksjetilbudet.
Samtidig har flere store finansinstitusjoner, blant dem Bank of America, Citigroup, Morgan Stanley og Blackstone, stilt opp med en finansieringspakke på 63 milliarder dollar knyttet til KI-utstyr fra Broadcom som skal benyttes av Anthropic.
Utviklingen viser hvordan KI-kappløpet i stadig større grad er avhengig av banker, investorer og kapitalmarkedene.
Det innebærer også risiko. Dersom etterspørselen etter KI-tjenester ikke vokser raskt nok, kan selskapene bli sittende med store investeringer og betydelige finansieringsforpliktelser.
Federal Reserve står foran rentedom
Onsdag kommer en av ukens viktigste økonomiske begivenheter når USAs sentralbank Federal Reserve offentliggjør sin rentebeslutning.
Markedet venter i hovedsak at renten blir holdt uendret i intervallet 3,75–4,00 prosent. Oppmerksomheten retter seg derfor særlig mot signalene om hva sentralbanken kan gjøre i desember.
Den gjeldende renten ble fastsatt i september, da Federal Reserve hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng.
Høye energipriser og vedvarende inflasjon gjør situasjonen krevende. Samtidig kan høye renter legge ytterligere press på selskaper som finansierer store investeringer med lån.
Tirsdag kom det positive tall for amerikansk forbrukertillit. Conference Boards tillitsindeks steg til 91,7 i oktober, fra reviderte 84,2 i september. Analytikerne hadde ventet en indeks på 81.
Bedringen gir et lysere bilde av amerikanske husholdningers forventninger, men høye matpriser og levekostnader er fortsatt en bekymring.
Boeing stuper – andre selskaper overrasker
Tirsdagens resultatrapporter viste store forskjeller mellom amerikanske selskaper.
Flyprodusenten Boeing falt 10,7 prosent på Wall Street etter svakere kvartalstall enn ventet og nye produksjonsutfordringer.
Selskapet venter nå at produksjonsmålet på 47 Boeing 737-fly i måneden først blir nådd tidlig i 2027.
Ifølge Reuters er dette et nytt tilbakeslag for flyprodusenten, som i flere år har slitt med produksjonsproblemer, høye kostnader og betydelig gjeld.
Andre selskaper leverte langt bedre nyheter.
Transportgiganten UPS steg 5,8 prosent etter å ha oppjustert forventningene til inntekter og overskudd for året. Cruiseselskapet Royal Caribbean steg 5,5 prosent etter å ha hevet sin resultatprognose.
Resultatene illustrerer hvor forskjellig selskapene rammes av kostnadspress, investeringsbehov og endringer i etterspørselen.
Britisk storbank øker overskuddet
Onsdag morgen kom også sterke kvartalstall fra den britiske storbanken Standard Chartered.
Bankens resultat før skatt steg 27 prosent til 2,25 milliarder dollar i tredje kvartal, mot 1,77 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Analytikerne hadde i gjennomsnitt ventet 1,99 milliarder dollar.
Ifølge Reuters skyldes fremgangen blant annet sterk aktivitet innen formuesforvaltning og finansmarkeder.
Banken har nå hevet forventningene til inntektsveksten i 2026 til over syv prosent.
Resultatet viser at enkelte finansinstitusjoner fortsatt tjener godt på høy markedsaktivitet, selv om renteuro og geopolitisk usikkerhet skaper utfordringer i andre deler av økonomien.
Hva betyr dette for Norge?
Utviklingen i verdensøkonomien får direkte betydning for Norge.
En høy oljepris kan styrke inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet og bidra positivt til statens finanser. Samtidig kan dyrere energi forsterke inflasjonen internasjonalt og gjøre det vanskeligere å få rentene ned.
KI-boomen er også viktig for Norge. Oljefondet har betydelige investeringer i amerikanske teknologiselskaper, og store kursbevegelser i denne sektoren påvirker verdien av fondets aksjeportefølje.
Utviklingen i amerikanske renter kan dessuten påvirke internasjonale lånekostnader, valutakurser og kapitalstrømmer, med mulige ringvirkninger også for norske husholdninger og bedrifter.
De kommende dagene vil gi flere viktige signaler. Rentebeslutningen fra Federal Reserve og kvartalstallene fra teknologigigantene Microsoft, Alphabet og Amazon kan få stor betydning for utviklingen i finansmarkedene.
De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.
Onsdag 28. oktober 2026. Laget ved hjelp av KI.