Wall Street avsluttet oktober med et kraftig teknologifall. Intel mistet nesten 29 prosent av børsverdien på én dag, mens investorene blir stadig mer bekymret for de enorme investeringene i kunstig intelligens. Samtidig steg oljeprisen etter et nytt angrep mot et tankskip i Hormuzstredet. Gull og sølv falt kraftig, mens japanske myndigheter holder renten uendret.
De amerikanske aksjemarkedene avsluttet fredagen med kraftig nedgang. Særlig teknologiselskapene ble hardt rammet etter en uke preget av skuffende kvartalstall og voksende tvil om lønnsomheten i KI-investeringene.
Nasdaq Composite falt 2,86 prosent til 25.437 poeng. S&P 500 gikk tilbake 1,82 prosent til 7.580,07 poeng, mens Dow Jones falt 1,09 prosent til 51.770,31 poeng.
Ifølge AP News var dette den svakeste handelsdagen for S&P 500 siden juni. Alle de tre store indeksene avsluttet også uken med nedgang.
Nedgangen kom etter at investorer begynte å stille stadig større spørsmål ved hvor mye teknologiselskapene må investere for å opprettholde veksten.
Brikkeprodusentene var særlig utsatt. Nvidia falt 4,2 prosent, mens AMD gikk tilbake 10,9 prosent. Den brede amerikanske halvlederindeksen falt over syv prosent.
Samtidig steg flere selskaper innen energi og dagligvarer. Det viser at nedgangen i stor grad var konsentrert rundt teknologiaksjer, selv om også det brede markedet falt.
Intel stupte nesten 29 prosent
Den mest dramatiske utviklingen kom hos den amerikanske brikkeprodusenten Intel.
Aksjen falt 28,6 prosent fredag, det kraftigste dagsfallet siden 1974. Bakgrunnen var svakere fremtidsutsikter enn analytikerne hadde ventet, kombinert med bekymring for selskapets kontantstrøm og finansiering.
Ifølge Reuters varslet Intel en kvartalsomsetning mer enn én milliard dollar under markedets forventninger. Selskapet regner heller ikke med positiv kontantstrøm i år.
Intel rammes blant annet av svak etterspørsel etter tradisjonelle PC-er og stigende priser på minnebrikker.
Samtidig krever satsingen på avansert brikkeproduksjon store investeringer. Ved utgangen av september hadde selskapet 21,84 milliarder dollar i kontanter, mot 46,32 milliarder dollar i langsiktig gjeld.
Fallet forsterket bekymringen for at KI-boomen kan få negative konsekvenser også for teknologiselskaper som ikke klarer å tjene tilstrekkelig på den nye etterspørselen.
Teknologigigantene bruker stadig mer penger
Også Amazon, Alphabet og Meta møter økende skepsis fra investorene.
Ifølge en gjennomgang i Financial Times har de største amerikanske teknologiselskapene økt investeringene i KI-infrastruktur dramatisk. Samtidig har den frie kontantstrømmen blitt betydelig svakere hos flere av selskapene.
Det er ikke nødvendigvis mangel på inntektsvekst som skaper bekymringen. Flere av selskapene rapporterer fortsatt sterk etterspørsel etter skytjenester og datakraft.
Problemet er at utbyggingen av datasentre, kjøp av databrikker og nye energiløsninger krever enorme beløp før investeringene kan gi avkastning.
Amazon har varslet investeringer på rundt 220 milliarder dollar i år. Alphabet har også økt sine investeringsplaner kraftig.
The Wall Street Journal beskriver hvordan skuffelsen over kvartalstallene har forsterket nedsalget i teknologisektoren.
Utviklingen kan bli særlig krevende for mindre KI-selskaper som er avhengige av ekstern finansiering. Dersom investorene krever høyere avkastning eller blir mer tilbakeholdne med lån, kan flere planlagte prosjekter bli forsinket.
Oljeprisen steg etter nytt angrep i Hormuzstredet
Mens teknologiaksjene falt, fortsatte oljeprisen oppover fredag.
Brent-olje for levering i desember avsluttet handelen på 117,64 dollar fatet, en oppgang på 2,40 prosent. Kontrakten hadde sin siste handelsdag fredag.
Noteringen er bekreftet av CommodityPriceAPI, som viser samme sluttpris for desemberkontrakten.
Den etterfølgende januarkontrakten ble handlet lavere, rundt 113,10 dollar fatet ved fredagens avslutning. Forskjellen skyldes at kontraktene gjelder ulike leveringsmåneder.
Oppgangen kom etter at et tankskip ble rammet av eksplosiver i Hormuzstredet.
Ifølge Reuters var dette det første rapporterte vellykkede angrepet med magnetminer mot et tankskip i stredet siden krigen mot Iran begynte i februar.
Samtidig fortsetter houthiene sine angrep mot Saudi-Arabia. Amerikanske myndigheter har også besluttet å trekke ut deler av personellet fra landet.
Det pågår fortsatt diplomatiske forsøk på å dempe konflikten, men usikkerheten rundt oljeleveransene er stor.
Gull og sølv falt kraftig
Fredag ble også en vanskelig dag for investorene i edelmetaller.
Gullprisen falt 3,29 prosent til 3.885,70 dollar per unse, mens sølv falt 5,93 prosent til 49,097 dollar.
Ifølge The Wall Street Journal var dette de laveste sluttprisene for begge metallene på omtrent ett år.
Gull falt 6,49 prosent gjennom oktober, mens sølv mistet hele 18,31 prosent av verdien.
Nedgangen kommer samtidig som høye oljepriser og vedvarende inflasjon gjør det mer sannsynlig at sentralbankene må holde rentene høye.
Høyere renter gjør rentebærende plasseringer mer attraktive sammenlignet med gull, som ikke gir løpende renteinntekter.
Japans sentralbank holder renten
Japans sentralbank besluttet fredag å holde styringsrenten uendret på 1,25 prosent.
Beslutningen kom samtidig som banken oppjusterte sine inflasjonsutsikter.
Det fremgår av Bank of Japans pengepolitiske kunngjøringer.
Beslutningen illustrerer utfordringene flere av verdens sentralbanker står overfor. Høye energipriser bidrar til inflasjon, mens dyrere finansiering kan svekke den økonomiske veksten.
For finansmarkedene betyr det at håpet om raske rentekutt fortsatt møter betydelig motstand.
Hva betyr dette for Norge?
Den internasjonale utviklingen har direkte konsekvenser for norsk økonomi.
Den høye oljeprisen styrker inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig kan dyrere energi internasjonalt bidra til å holde inflasjonen oppe og gjøre det vanskeligere for Norges Bank å redusere renten.
Norske finansielle investeringer er også utsatt for teknologifallet. Oljefondet har betydelige eierandeler i amerikanske teknologiselskaper, og store kursbevegelser påvirker fondets verdi.
Samtidig viser utviklingen hvor ulikt norske selskaper kan påvirkes. Oljeprodusenter kan tjene på høye energipriser, mens industribedrifter, transportselskaper og husholdninger kan få økte kostnader.
Når markedene åpner igjen mandag, vil investorene særlig følge utviklingen i KI-sektoren, oljeprisen og de internasjonale renteforventningene.
De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.
Lørdag 31. oktober 2026. Laget ved hjelp av KI.