Skyhøye priser på gass og drivstoff øker presset på EU-kommisjonen om å lempe på miljøkravene til europeiske oljeraffinerier. Flere medlemsland mener regelverket må endres for å sikre lavere priser og bedre forsyningssikkerhet.
Europa opplever sin andre store fossilkrise på fem år. Den 28. oktober passerte gassprisen 100 euro per megawattime for første gang siden desember 2022.
Drivstoffprisene stiger kraftig
Ifølge EUs oljebulleteng er diesel blitt 40 prosent dyrere enn på samme tid i fjor, mens bensinprisen har økt med 21 prosent.
Samtidig har Europa mistet betydelig raffinerikapasitet. Siden 2009 har over 30 raffinerier stengt, og produksjonskapasiteten er redusert med 20 prosent.
– Det vil bli en tøff tid for mange europeiske borgere, det vet vi veldig godt, sier EUs energikommissær Dan Jørgensen til Dagsavisen.
Han advarer om at flere enn de rundt 50 millioner europeerne som vanligvis sliter med å varme opp boligene sine, kan bli rammet i år.
Vil lempe på miljøkravene
Polen, Tsjekkia og Slovakia ber EU-kommisjonen om bedre støtteordninger for raffineriene, blant annet flere gratis utslippskvoter og finansiering av grønnere drivstoff.
Frankrikes president Emmanuel Macron ønsker også å lempe på tekniske krav til drivstoff, blant annet regler for svovelinnhold og andre egenskaper. Ifølge Macron kan dette øke produksjonen med mellom 5 og 20 prosent.
Samtidig har EU-kommisjonen foreslått å utsette enkelte krav til kontroll og sertifisering av metanutslipp.
Forsvaret trenger drivstoff
EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius understreker at raffineriene også er viktige for Europas militære beredskap.
– Soldater vinner slag, men det er logistikk som vinner kriger. Og forsyning av drivstoff er den viktigste delen av det vi kan kalle logistikk, sier Kubilius.
Vil balansere klima og forsyningssikkerhet
Energikommissær Jørgensen fastholder at EU skal redusere avhengigheten av fossile energikilder og bli klimanøytralt innen 2050.
Samtidig erkjenner han at Europa fortsatt trenger fossilt drivstoff til transport, oppvarming og forsvar.
– Så dette er en balansegang, sier Jørgensen.
Utfordringen, ifølge Jørgensen blir å sikre tilstrekkelig drivstoffproduksjon på kort sikt uten å undergrave investeringene i grønn omstilling.