Et nytt tilskudd til den store skogen av bistandsorganisasjoner i Norge er Kunnskapssenteret for bistandssamarbeid som nylig ble åpnet i Bergen. Senteret skal finansieres av Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, som har gitt tilsagn om 25 millioner kroner til drift av senteret i de neste fem årene. 

Hovedoppgaven for Kunnskapssenteret er å hjelpe norsk bistandsorganisasjoner med å bruke forskningsbasert kunnskap for å gjøre norsk bistand mer effektiv, opplyste Espen Villanger, direktør ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen da Kunnskapssenteret ble åpnet. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet CMI, Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Norsk utenrikspolitisk institutt og Frischsenteret i Oslo. 

Regjeringen har varslet en omlegging av norsk bistandspolitikk, og det skal til neste år legges fram en stortingsmelding om denne saken, som har fått navnet Prosjekt vendepunkt. Bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) har signalisert at norsk bistandspolitikk skal rettes mer mot investeringer i u-land for å skape flere arbeidsplasser. 

Norfund er den norske statens investeringsfond som gir bedrifter i u-land adgang til egen- og risikokapital. Fondet skal være en viktig brikke i arbeidet med å stimulere lokalt næringsliv i u-land og investere i bedrifter. På forslaget til neste års statsbudsjett går regjeringen inn for å øke bevilgningene til Norfund fra 3,2 milliarder kroner i år til 5,6 milliarder neste år, en økning på 75 prosent. Samtidig er Ap og Aukrust på jakt etter investeringspartnere i utlandet, noe han signaliserte da han var i til stede i FN-uka i New York tidligere i høst. 

På spørsmål fra Norad-tidsskriftet Panorama om det finnes forskningsom viser at bistand kan skape nye jobber og virksomhet i u-land, svarer CMI-direktør Villanger at nye jobber og virksomheter krever at landene gjør noe med investeringsklimaet sitt.

– Investorer må ha sikkerhet for de investeringene de gjør. Lov-  og rettssystemer må fungere og kontrakter overholdes, sier han til Panorama. Han peker på at mange land har altfor mye korrupsjon, og at investeringer er forbundet med stor politisk risiko. I tillegg kommer krig og konflikter som gjør investeringer til et sjansespill. 

– Alt dette gjør at få aktører er interessert i å investere i slike land. Det er det som er hovedproblemet, sier han. 

Kommentar

Bistandsminister  Aukrust sin varslede satsning på økte norske investeringer i u-land, rimer dårlig med uttalelsene til CMI-direktør Villanger som sier at investorer i u-land har liten sikkerhet for sine investeringer i land som er herjet av korrupsjon, og der forskning viser at slike investeringer er hazard og i verste fall bortkastet. Men slike motsetninger har norsk bistands-industri levd med i flere generasjoner, og opprettelsen av det nye kunnskapssenteret i Bergen kan vel ses som et tiltak som skal bøte på problemene. Men det løser neppe problemene om man skal legge uttalelsene fra CMI-direktør Villanger til grunn.    

Regjeringens forslag til bistandsbudsjettet neste år er på om lag 57,5 milliarder kroner og utgjør 0.93 prosent av bruttonasjonalproduktet, mens målet er at det skal være 1 prosent. Budsjettforslaget har møtt den samme klagestormen, som i alle tidligere år, fra hele skogen av bistandsorganisasjoner i Norge. Landets bistandsindustri som også har fått minsket støtte, særlig fra utlandet, fra land som USA, der president Donald Trump har signalisert mindre pengesløsing på prosjekter som oppløses i korrupsjon og politisk vanstyre. 

Til sammen hadde norske bistandsorganisasjoner i fjor 17, 5 milliarder kroner i støtte til internasjonale prosjekter, noe som er en nedgang på vel 708 millioner sammenlignet med året før, opplyser Panorama. Av norske bistandsorganisasjoner som melder om redusert støtte, var Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp.   

Flyktninghjelpen hadde i 2025 ei inntekt på vel 8,7 milliarder kroner, og den utgjør nesten halvparten av de samlede inntektene til det norsk bistands-komplekset. De fem største giverne av støtte til Flyktninghjelpen er Norge, USA, EU, Tyskland og Sverige.

Organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp hadde inntekter på mellom 1,2 og 3,5 milliarder kroner i 2025, så det virker ikke som om det er mangel på penger i den norske bistandsindustrien. Norske bistandsorganisasjoner er altså både globalt og nasjonalt engasjert og finansiert, og de sysselsetter til sammen tusenvis av mennesker som jobber med å ”berge verden”.