En ortoped med nesten 20 års utdanning ligger hjemme og legger parkett, mens pasienter venter i månedsvis på behandling. Fastlege Mozzie Marvati mener historien illustrerer et absurd problem med det norske skattesystemet: Det kan lønne seg å gjøre jobben selv fremfor å betale noen som er langt bedre kvalifisert.
– Jeg var på besøk hos en kompis som er ortoped. En mann som har brukt nesten 20 år på å utdanne seg og bli ekspert på kompliserte operasjoner. Han kan gjøre inngrep som svært få mennesker i Norge behersker. Og hva drev han med da jeg kom på besøk? Han la parkett.
Det skriver fastlege Mozzie Marvati i et Facebook-innlegg, der han med humor og frustrasjon retter søkelyset mot hvordan det norske skattesystemet påvirker arbeidsdeling og produktivitet.
– Mannen kan åpne et kne, reparere det som er ødelagt og sette det sammen igjen. Men hjemme ligger han på alle fire med knebeskyttere fra Biltema og banner fordi gulvplankene ikke vil klikke på plass.
Marvati lurte på hvorfor kameraten ikke bare leide inn en snekker. Så begynte de å regne.
Må jobbe nesten tre timer for én snekkertime
Med en årslønn på 1,2 millioner kroner tjener ortopeden rundt 686 kroner per ordinære arbeidstime. Etter marginalskatt sitter han igjen med omtrent 368 kroner av en ekstra time, forutsatt samme timelønn.
En snekker kan samtidig koste 1000 kroner i timen, inkludert merverdiavgift.
Det betyr at ortopeden må jobbe omtrent 2,7 timer ekstra for å betale snekkeren for én.
– Så nå ligger han på gulvet og ser på YouTube. Etter 14 instruksjonsvideoer, hvorav tre er på polsk, har han begynt å få dreisen på det, skriver Marvati videre på Facebook.
Han synes først situasjonen er hysterisk morsom. Men så kommer han på sine egne pasienter.
– Jeg er fastlege. Jeg har pasienter som har ventet over seks måneder på å komme til ortoped. Mennesker som har vondt hver eneste dag, som ikke får sove, som er sykmeldte og som ringer meg i håp om at jeg kan gjøre noe.
– Og så står kompisen min hjemme og legger parkett.
Marvati understreker at oppussing naturligvis ikke er årsaken til helsekøene. Likevel mener han historien illustrerer et større samfunnsøkonomisk paradoks.
– Vi mangler spesialister. Vi snakker om produktivitet, effektivisering og at folk må jobbe mer. Samtidig har vi laget et system der det kan være mer lønnsomt å gjøre en jobb du er elendig til, enn å bruke kompetansen din og betale noen andre.
Artikkelen fortsetter.
Les også: Barn mellom to kulturer: – Skam spiser deg innvendig
Skatteutvalget advarte om problemet
Dette er ikke bare en teoretisk betraktning fra fastlegen. I Skatteutvalgets utredning NOU 2022:20 beskrives nettopp hvordan skatter og avgifter kan gjøre det mer lønnsomt å utføre arbeid selv, selv når profesjonelle kunne gjort jobben langt mer effektivt.
Utvalget viser til et regneeksempel der en profesjonell håndverker trenger 100 timer på et oppdrag, mens en privatperson bruker 150 timer på å utføre det samme arbeidet.
Likevel kan privatpersonen spare penger på å gjøre jobben selv.
Årsaken er blant annet at profesjonelt arbeid beskattes, mens eget arbeid i hjemmet ikke gjør det. Når man kjøper tjenester, kommer dessuten merverdiavgift og bedriftens øvrige kostnader på toppen.
Utvalget påpeker at dette kan føre til et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. De 50 ekstra timene privatpersonen bruker, kunne i prinsippet vært anvendt mer produktivt.
Marvati mener nettopp dette skjer i stor skala.
– Fastlegen bygger terrasse. Hjertelegen maler huset. Ingeniøren legger fliser. Sykepleieren sparkler stuen tre helger på rad. Halve Norge har fått seg en ekstra deltidsjobb som ufaglært håndverker. Og ganske mange av oss burde fått sparken.
Les også: Skatteetaten: – Ikke kjøp håndverkertjenester på døren
Bare syv prosent mer gjennom arbeidslivet
Fastlegen retter også kritikk mot hvordan lang utdanning belønnes økonomisk i Norge. Han viser til en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2023, som undersøkte forskjeller i beregnet livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper.
Rapporten fant at personer med utdanning på bachelornivå i gjennomsnitt hadde bare syv prosent høyere beregnet livsløpsinntekt enn personer med videregående utdanning.
– Syv prosent. Og det er før skatt..
Han mener progressiv beskatning og studielån ytterligere kan redusere den økonomiske gevinsten ved å ta høyere utdanning.
– Vi bruker hele ungdomstiden på å fortelle folk hvor viktig det er å utdanne seg. Norge trenger kunnskap, fagfolk og spesialister. Så er vi nesten flaue når noen spør om det faktisk bør lønne seg, skriver Marvati i innlegget.
Marvati understreker at alle yrkesgrupper er nødvendige, men mener det må være mulig å erkjenne at ulike jobber krever svært forskjellig kompetanse og utdanning.
– De fleste kan lære seg å male en vegg eller legge parkett. Men du lærer ikke å operere en ryggskade etter 14 YouTube-videoer, uansett hvor gode anmeldelsene er.
– Jeg ønsker et Norge der alle kan leve godt av jobben sin. Men jeg ønsker også et Norge der det lønner seg å bruke 20 år på å bli virkelig god til noe. Og der vi har råd til å betale hverandre for det vi kan.
Les også: Andreassen: Venstresiden må kutte skatten – offentlig sektor tar for mye
Avslutningsvis vender han tilbake til ortopeden og parkettleggingen.
– For tenk på snekkeren som skulle lagt gulvet hos kompisen min. Kanskje sitter han hjemme med et ødelagt kne og venter på operasjon. Snekkeren trenger ortopeden. Ortopeden trenger snekkeren. I stedet sitter den ene på venteliste, mens den andre ligger på stuegulvet og ser på en polsk YouTube-video.
– Hva faen driver vi med, Norge?
Marvati avslutter med et siste stikk:
– Og hvis noen lurer på hvordan det gikk med gulvet til kompisen min, så håper jeg virkelig det holder. For det siste Norge trenger nå, er enda en ortoped som må sykmeldes etter oppussing.
Les også: Mozzie Marvati: – Fastlegen er utslitt, og systemet svikter