Kirkens Nødhjelp er knyttet til 28 saker om økonomisk mislighold av norske bistandspenger siden 2021, viser iNyheters gransking. Blant forholdene er millioner som forsvant fra et prosjekt som skulle forvandle somaliske pirater til håndverkere, samt en prosjektleder i Mali som skrev ut sjekker til seg selv.
Nær 90 prosent av reaksjonssakene er knyttet til Afrika. Av disse er 18 saker konsentrert i bare fem land.
Sakene omfatter underslag, korrupsjon, dokumentforfalskning og omfattende kontrollsvikt i en rekke land. Flere av misligholdene har pågått gjennom flere år uten at organisasjonens kontrollrutiner avdekket bistandssvindelen.
– Et lavt antall saker er ikke nødvendigvis et uttrykk for lav risiko eller gode kontrollsystemer, sier utenlandssjef Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp til iNyheter.
Samtidig som organisasjonen har varslet omfattende nedbemanning ved hovedkontoret, har Kirkens Nødhjelp nylig lyst ut en fast stilling som korrupsjonsgransker.
28 reaksjonssaker på under seks år
iNyheter har den siste tiden gjennomført en større gransking av økonomisk mislighold i norsk bistand. En gjennomgang av Utenriksdepartementets kvartalsrapporter for 2025 og 2026 viste at antallet nye varslingssaker hadde økt med 31 prosent på ett år. Samtidig hadde antallet avsluttede saker med grunnlag for økonomiske reaksjoner fra myndighetene økt med nær 46 prosent.
I en påfølgende undersøkelse av Flyktninghjelpen identifiserte iNyheter seks reaksjonssaker fra myndighetene for 2026 alene, mer enn noen andre bistandsaktører, samt 15 reaksjonssaker siden 2021. Blant forholdene var underslag, tyveri, brudd på anskaffelsesregler, nepotisme og korrupsjon.
Den generelle kontrollen av bistandspengene har tidligere fått omfattende kritikk fra Riksrevisjonen.
Nå har iNyheter utvidet gjennomgangen til Kirkens Nødhjelp. I perioden fra 2021 til tredje kvartal 2026 har iNyheter identifisert 28 avsluttede saker der myndighetene har funnet grunnlag for reaksjon. Det er flere enn hos noen av de øvrige enkeltstående bistandsorganisasjonene i sammenstillingen.
Forelagt iNyheters funn uttaler utenlandssjef Arne Næss-Holm at Kirkens Nødhjelp har nulltoleranse for korrupsjon og at mistanke om økonomiske misligheter skal tas på alvor, undersøkes og følges opp.
– Kirkens Nødhjelp arbeider i mange av verdens mest krevende kontekster, hvor risikoen for korrupsjon og økonomiske misligheter er høy. Mange av landene der vi er til stede, ligger langt nede på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Det innebærer at vi i betydelig grad er eksponert for korrupsjonsrisiko.
Samtidig påpeker han at det er umulig å eliminere all risiko.
– At saker kommer frem, undersøkes og følges opp, er også et viktig tegn på at kontroll- og varslingssystemene våre fungerer. Et lavt antall saker er ikke nødvendigvis et uttrykk for lav risiko eller gode kontrollsystemer. Antallet saker må derfor ses i sammenheng med hvor og hvordan vi arbeider, omfanget av virksomheten og vår risikoprofil.
iNyheter har utfordret Kirkens Nødhjelp med spørsmål om de mange misligholdssakene, den langvarige kontrollsvikten og om forholdene har fått konsekvenser for organisasjonens ledelse. Svarene vil bli presentert i sin helhet i en egen oppfølgingsartikkel.
Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
Millioner forsvant fra prosjekt for somaliske pirater
En av de mest oppsiktsvekkende sakene gjelder et bistandsprosjekt i Somalia som skulle gi ungdom yrkesutdanning og alternativer til kriminalitet og piratvirksomhet.
Prosjektet ble startet i 2010, mens somaliske sjørøvere utgjorde en betydelig trussel mot internasjonal skipsfart. Gjennom yrkesopplæring skulle tidligere pirater og andre utsatte ungdommer få muligheten til å arbeide som blant annet elektrikere og snekkere.
Men store deler av bistandspengene forsvant. Ifølge UDs rapport for fjerde kvartal 2023 ble det avdekket at samtlige midler overført til en lokal samarbeidspartner i perioden 2014–2021 enten var underslått eller ikke kunne gjøres rede for.
Kirkens Nødhjelp måtte tilbakebetale nær 4,7 millioner bistandskroner til Norad.
Saken ble tidligere avslørt av Panorama, som fikk innsyn i Norads internrevisjon. Granskingen viste blant annet at penger var blitt overført gjennom en ekstern mellommann til en falsk bankkonto, ved hjelp av forfalskede stempler og dokumenter.
Svindelen hadde pågått i flere år uten å bli avdekket gjennom Kirkens Nødhjelps kontrollrutiner. Organisasjonen hadde dessuten fremhevet prosjektets gode resultater: i en reportasje fortalte den blant annet om en tidligere pirat som hadde byttet ut automatgeværet med en skrutrekker og utdannet seg til elektriker.
Etter at mislighetene ble avdekket, kunne organisasjonen imidlertid ikke dokumentere hvor mange ungdommer som faktisk hadde fått utdanning gjennom satsingen.
Saken fikk også en alvorlig sikkerhetsdimensjon. Norad var bekymret for at pengene kunne ha havnet hos terrorgrupper, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble konsultert. PST opplyste til Panorama at det ikke kunne utelukkes at midler hadde gått til terrorfinansiering. Det ble imidlertid ikke dokumentert at dette faktisk hadde skjedd.
Kirkens Nødhjelp hadde kjent til svindelen i nærmere to år før Norad ble informert i januar 2023. Norad kritiserte organisasjonens mangelfulle oppfølging og mente forholdet burde vært meldt tidligere.
Kirkens Nødhjelp erkjente i 2024 at saken burde vært håndtert langt bedre. Organisasjonen opplyste at Somalia-programmet var gjennomgått og omorganisert, og at kontrollen var styrket.
Til iNyheter opplyser Næss-Holm at Somalia-saken kom frem gjennom et internt varsel. Han understreker også at det var Kirkens Nødhjelp selv som gjennomførte eller bestilte granskingene av forholdene.
Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme
Fem afrikanske land står for nær to tredjedeler
Somalia-saken er langt fra den eneste som har rammet Kirkens Nødhjelps virksomhet i Afrika. Av de 28 reaksjonssakene er hele 18 av dem knyttet til bare fem land på det afrikanske kontinentet.
Det betyr at nær to tredjedeler av samtlige reaksjonssaker er knyttet til bare fem afrikanske land.
Totalt er hele 25 av de 28 reaksjonssakene knyttet til afrikanske land – tilsvarende nær 90 prosent.
Mali er hyppigst representert med fem saker, etterfulgt av Tanzania med fire. Malawi, Angola og Etiopia har tre saker hver.
I Tanzania omfatter sakene blant annet valutasvindel, dokumentforfalskning og svindel med reiseregninger og bensinutgifter. Så sent som i 2026 ble det avdekket mislighold hos en lokal partner der en uavhengig revisjon fant manglende bilag, oppblåste utgifter og forfalskede deltakerlister.
I DR Kongo ble det samme år avdekket at en ansatt hos en samarbeidspartner hadde krevd og mottatt bestikkelser fra deltakere i et bistandsprosjekt. Vedkommende tok rundt ti prosent av deltakernes transportgodtgjørelser i returprovisjon.
I Etiopia måtte en lokal samarbeidspartner betale tilbake rundt 185 500 kroner etter overprising ved innkjøp av vanningspumper. I Nigeria gjaldt en annen sak tyveri eller underslag av symaskiner og annet prosjektutstyr.
Les også: iNyheter avdekker: Minst 64 millioner offentlige kroner gitt til Flyktninghjelpens TV-aksjon
Prosjektleder skrev ut sjekker til seg selv
Mali er landet som forekommer flest ganger i Kirkens Nødhjelps misligholdshistorikk. Fire saker ble avsluttet i 2022, alle knyttet til udokumenterte utgifter hos lokale samarbeidspartnere.
Den femte, som ble avsluttet i 2025, var langt mer omfattende. Den gjaldt et program som skulle hjelpe kvinner utsatt for seksualisert vold, barneekteskap og kjønnslemlestelse.
Ifølge Panoramas gjennomgang av Norads gransking hadde en lokal prosjektleder blant annet skrevet ut sjekker til seg selv. Det ble også avdekket forfalskede dokumenter, fiktive utgifter og manglende dokumentasjon for utbetalinger.
Granskingen omfattet forhold tilbake til 2014. Kirkens Nødhjelp understreker imidlertid at det ikke er dokumentert korrupsjon gjennom hele perioden fra 2014 til 2021 og at mangelfull dokumentasjon også inngikk i grunnlaget for tilbakebetalingskravet.
Norad mente at mer enn 2,2 millioner kroner var blitt misligholdt, og krevde den norske andelen på rundt 1,7 millioner kroner tilbakebetalt fra Kirkens Nødhjelp.
Særlig alvorlig var kritikken av organisasjonens kontrollrutiner.
I granskningsrapporten viste Norad til mangelfull ansvarsfordeling, svak internkontroll og tidligere revisjonsanbefalinger som ikke var fulgt opp. Direktoratet mente det var kritikkverdig at misligholdet hadde fått pågå over så lang tid uten å bli avdekket av Kirkens Nødhjelp.
Den samme typen svakheter går igjen i flere av sakene i iNyheters historiske gjennomgang: manglende bilag, sviktende økonomikontroll, dokumentforfalskning og brudd på anskaffelsesregler.
Les også: Flyktninghjelpen svarer på iNyheters gransking: – Null misligholdssaker hadde vært lite troverdig
Kutter stillinger – men søker korrupsjonsekspert
Samtidig som iNyheters gransking avdekker 28 misligholdssaker, har Kirkens Nødhjelp nylig lyst ut en stilling som skal arbeide spesifikt med å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter.
Stillingen, med tittelen «Senior Advisor, Financial Irregularities», ble utlyst 16. oktober, med søknadsfrist 1. november. Det dreier seg om en fast heltidsstilling ved hovedkontoret i Oslo, i organisasjonens juridiske avdeling, Legal and Compliance.
Ifølge stillingsannonsen skal seniorrådgiveren ha en sentral rolle i arbeidet mot svindel, korrupsjon og andre former for økonomisk mislighold i hele organisasjonens internasjonale virksomhet. Vedkommende skal blant annet lede interne granskninger, koordinere eksterne etterforskere, analysere korrupsjonsrisiko og identifisere svakheter ved internkontrollen.
Kirkens Nødhjelp opplyser til iNyheter at stillingen inngår «i en eksisterende funksjon» og «skal bidra til å sikre tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kontinuitet i arbeidet».
– Erfaringer fra enkeltsaker inngår naturlig i den samlede læringen, men rekrutteringen er ikke en direkte følge av de konkrete misligholdssakene det vises til. Dette er et viktig område hvor vi ønsker å sikre en robust og langsiktig kapasitet, sier Næss-Holm.
Rekrutteringen skjer i en periode der Kirkens Nødhjelp samtidig har måttet gjennomføre betydelige økonomiske innstramminger.
I desember 2025 ble det kjent at organisasjonen skulle kutte 25 av 160 årsverk ved hovedkontoret i Oslo som følge av reduserte inntekter og vanskeligere økonomiske rammevilkår. Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn, som ble ansatt i 2025, begrunnet nedbemanningen med behovet for å redusere kostnadene og gjøre organisasjonen økonomisk bærekraftig.
Les også: To misligholdssaker i samme norskfinansierte bistandsprogram: Millionbeløp (+)
Fra regjeringskontorene til bistandsmilliardene
I store deler av perioden var Kirkens Nødhjelp ledet av Dagfinn Høybråten, tidligere KrF-leder, stortingsrepresentant og statsråd. Han ble i 2025 etterfulgt av Anne-Cecilie Kaltenborn, som har bakgrunn som politisk rådgiver og vararepresentant for Høyre på Stortinget, journalist i NRK, generalsekretær i Leger Uten Grenser og administrerende direktør i NHO Service og Handel.
Kirkens Nødhjelp er samtidig blant Norges største mottakere av offentlige bistandsmidler. Ifølge Norads offisielle bistandsstatistikk ble 939,4 millioner kroner i norsk bistand kanalisert gjennom Kirkens Nødhjelp i 2025.
Det er dermed en organisasjon som gjennom flere tiår har forvaltet betydelige beløp fra norske skattebetalere som nå topper oversikten over enkeltstående bistandsorganisasjoner med avsluttede reaksjonssaker siden 2021.
Samtidig som Kirkens Nødhjelp gjennomfører omfattende nedbemanning, har Kirkens Nødhjelp nå prioritert å ansette en spesialist med ansvar for å avdekke og granske nettopp økonomiske misligheter og korrupsjon.
Les også: Skattepenger til mislighold-utsatte Flyktninghjelpen: Se hvor mye din kommune gir (+)