Italias nasjonalforsamling har vedtatt en ny lov mot antisemittisme, støttet av statsminister Giorgia Melonis regjering. Loven skal styrke kampen mot jødehat, men har utløst kraftige reaksjoner. Amnesty International advarer om at den kan føre til sensur og gjøre det vanskeligere å kritisere Israel.
Den italienske nasjonalforsamlingen ga tirsdag endelig tilslutning til loven med 147 mot 93 stemmer. Fem representanter avsto fra å stemme.
Ifølge AP News innebærer loven at Italia formelt tar i bruk arbeidsdefinisjonen av antisemittisme fra International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), inkludert eksemplene som følger definisjonen.
Det er særlig disse eksemplene som har skapt strid.
Definisjonen omfatter blant annet tilfeller der jøder kollektivt holdes ansvarlige for Israels handlinger, og der jøders rett til selvbestemmelse blir avvist.
Samtidig slår IHRA-definisjonen fast at kritikk av Israel på linje med kritikk av andre land ikke i seg selv er antisemittisme.
Amnesty advarer
Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International mener likevel at loven kan få konsekvenser langt utover bekjempelsen av jødehat.
– I dag er en mørk dag for ytringsfriheten, sier Erika Guevara Rosas, Amnestys internasjonale forsknings- og policyansvarlige, i en uttalelse.
Hun mener loven risikerer å viske ut skillet mellom antisemittisme og legitim kritikk av israelske myndigheter.
Amnesty frykter at definisjonen kan brukes til å begrense debatten ved universiteter og skoler, på sosiale medier og under politiske demonstrasjoner.
Organisasjonen advarer også om at mennesker kan begynne å sensurere seg selv av frykt for å bli anklaget for antisemittisme.
Regjeringen avviser kritikken
Melonis regjeringskoalisjon avviser at loven begrenser ytringsfriheten.
Senator Giulio Terzi di Sant’Agata fra statsministerens parti Fratelli d’Italia understreker at den verken begrenser politiske meninger eller retten til å kritisere Israels regjering.
Loven innfører heller ingen nye straffbare handlinger, bøter eller fengselsstraffer.
Den fastsetter i stedet prinsipper for myndighetenes arbeid mot antisemittisme og legger opp til en treårig nasjonal strategi. Denne skal blant annet omfatte registrering av hendelser, undervisning og tiltak mot jødehat på internett.
Også deler av opposisjonen støtter loven.
Senator Filippo Sensi fra sentrum-venstrepartiet Partito Democratico mener lovteksten er balansert, og at ingen vil bli straffeforfulgt for kraftig kritikk av den israelske regjeringen.
Andre opposisjonspolitikere er sterkt uenige.
Angelo Bonelli, en av lederne i venstrealliansen Alleanza Verdi e Sinistra, har omtalt lovforslaget som en munnkurvlov.
Kraftig økning i antisemittiske hendelser
Bakgrunnen for loven er blant annet en betydelig økning i registrerte antisemittiske hendelser i Italia.
Ifølge AFP registrerte den italienske organisasjonen CDEC 963 slike hendelser i 2025, mot 241 i 2022.
Det tilsvarer nesten en firedobling på tre år.
Den italienske debatten har også blitt skjerpet av krigen i Gaza og de omfattende demonstrasjonene til støtte for palestinerne.
Mens lovens tilhengere mener den er nødvendig for å beskytte jøder mot diskriminering og hat, frykter kritikerne at den vil gjøre det vanskeligere å diskutere Israels politikk.
Striden handler dermed ikke bare om hvordan Italia skal bekjempe antisemittisme, men også om hvor grensen skal gå mellom beskyttelse mot diskriminering og retten til politiske ytringer.
