Det er den klare dommen etter at Riksrevisjonen har sett på 500 stortingsrepresentanters bruk av blant annet pendlerboliger, reiseutgifter og etterlønn siden 2012.
Rapporten ble lagt frem i dag.
– Riksrevisjonens overordnede vurdering er at Stortingets presidentskap ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på at ordningene har blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på pressekonferanse.
Han sier at Stortingets administrasjon har forvaltet regelverket, informasjonen til stortingsrepresentantene og kontrollen på en sterkt kritikkverdig og mangelfull måte.
– Og flere av de tidligere stortingsrepresentantene har ikke vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i å benytte seg av de økonomiske ordningene, sier han.
– Riksrevisjonen mener at dette er sterkt kritikkverdig, vår mest alvorlige kritikkform, forteller han.
Dette er hovedkonklusjonene til Riksrevisjonen:
- Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling.
- En tredel av representantene som har mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, har fått utbetalt for høy ytelse.
- Regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn er uklart, og praktiseringen av regelverket har variert.
- Stortingets administrasjon har gitt til dels mangelfull, misvisende og feil informasjon og veiledning til representantene om fratredelsesytelse og etterlønn.
- Kontrollen som skal sikre at ordningene blir praktisert i tråd med regelverket, er ikke god nok til å forebygge og avdekke feil.
- Stortingets presidentskap har ikke sikret en forsvarlig styring og oppfølging av administrative saker på Stortinget
Har mottatt for mye i lønn og ytelser
En tredel av representantene som har mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, har fått utbetalt for høy ytelse.
Reglene er at representanter som ikke fortsetter i stortingsvervet etter valg, kan søke om fratredelsesytelse for inntil tre måneder. Etter perioden med innvilget fratredelsesytelse kan representanter søke om å få etterlønn i inntil tolv måneder. Av alle avgåtte representanter etter valgene i 2013, 2017 og 2021 har rundt 80 prosent benyttet seg av ordningen med fratredelsesytelse.
Riksrevisjonens undersøkelse omfatter 163 tidligere stortingsrepresentanter som har mottatt fratredelsesytelse og/eller etterlønn i perioden 2012– 2021.
I stortingsgodtgjørelsesloven står det at fratredelsesytelse og etterlønn skal falle bort eller avkortes hvis den som mottar ytelsen, har annen skattepliktig inntekt som samlet overstiger 5 000 kroner i ytelsesperioden.
61 av representantene som inngår i undersøkelsen, har ikke informert om alle relevante inntekter eller andre forhold av betydning for ytelsen. Minst 51 av representantene (31 prosent) har mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn. Ytelsen til disse representantene er ikke tilstrekkelig avkortet for annen inntekt i ytelsesperioden, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.
Riksrevisjonen kritiserer Stortingets administrasjon for å ikke informere godt nok, men retter også sterk kritikk mot stortingspolitikerne, som har ansvaret for å rapportere inn riktig.
Noe mange av dem altså ikke har gjort.
Og vi snakker her om Norges lovgivende forsamling.
– Tillitskrise
Minst sju representanter har fått 100.000 kroner mer enn de hadde krav på, opplyser Schjøtt-Pedersen.
Flere politikere har innrømmet å ha mottatt for mye etterlønn eller å ha fått pendlerbolig på feil grunnlag.
– Presidentskapet konstaterer at det har ført til en tillitskrise til Stortinget og mener det er sterkt kritikkverdig, sier han.